Etter noen år uten eget tilbud til små fotballspillere startet Finneidfjord IL opp med fotballtreninger igjen i forrige uke.
Det er stor aktivitet i bingen på Tuvsletta. Gledesrop og hyl fra små, ivrige fotballspillere som er på fotballtrening.
— Finneidfjord trenger fotballag. Det er derfor vi har dratt dette i gang.
Ida Andersen og Maiken Bech er initiativtakere og trenere for gjengen som nå trener sammen en gang i uka.
— Vi håper det blir populært å delta, og ganske mange av ungene i 1. til 3. klasse er med, smiler de.
Lenge uten lag
— For det er lenge siden Finneidfjord hadde eget lag og var i kommunalserien?
— Ja, det er mange år, det…
Etter en kort diskusjon med foreldrene som er til stede blir de enige om at det nok ikke har vært smålag på Finni siden tidlig 2000-tall.
— Så man vel trygt si det er på tide med lag igjen.
— Trener dere ofte?
— Vi har trening hver torsdag, og har tenkt å trene ute til det blir vinter. Da fortsetter vi inne i gymsalen, så vi har tenkt å trene hele året.
— Blir det kamper da?
— Ja, det er målet. Vi blir nok med i kommunalserien til våren om alt blir som planlagt. Da håper vi også å få fikset opp grusbanen slik at det går an å spille fotball der igjen.
Fotballglede
Vinjar Kristiansen og Nicoline Kvernvik Vatne er begge seks år gamle, og trives på fotballtreningen.
— Det er veldig artig å spille fotball, mener Vinjar, og får raskt støtte fra Nicoline: — Det er artig å skyte til hverandre!
— Har dere spilt mye fotball før?
— Ja, jeg har spilt mye, forteller Vinjar, — jeg spilte på Bjerka før. — Jeg har øvet hjemme i hagen, når det ikke var lag her enda, sier Nicoline, glad for å endelig få ha lag på sitt eget tettsted.
Lettvindt
Isabell Vatne og Heidi Krutådal er to av foreldrene som er til stede på treningen.
— Fint at det er lag på Finni igjen?
— Ja, helt supert! Det er veldig lettvindt for oss foreldre som slipper å kjøre til de andre tettstedene, mener Krutådal.
— Og så tror jeg det er mindre skummelt for barna å dra på trening på heimplassen der de kjenner de andre barna og trenerne, i stedet for å måtte dra til en ny plass med ukjente folk.
