Fra tidligere tider har begrep som «lærerbonden» og «snekkerbonden» vært kjente begrep. Det var vanlig å kombinere jobb på dagtid med å ha noen dyr i fjøset for å spe på inntekt. Også i dag kan vi finne noen få som lever opp til disse begrepene, dog i mye mindre skala. Nå har enkelte et og annet husdyr mye for skøy. I Korgen har «snekkerbonden» Trond Lillebjerka og «sykepleierbonden» Helene Lillebjerka startet opp som skikkelig småskalabønder, sammen med «ordførerbonden» Christine Trones og «ingeniørbonden» Morten Christiansen.
To halvfeite grisunger kom til et aldri så lite griseparadis i juni. Snekker Trond Lillebjerka hadde laget en stor hage til grisene med solid gjerde rundt. Hagen er fint plassert i bakkant av huset, hvor den står i en liten bakke, med tanke på at grisene skulle få litt trim, opp og ned bakken. Midt i grisehagen er det laget et flott grisehus, med torvtak. Avisa Hemnes`utsendte var invitert til å se på innvielse av grisehagen til grisenes første dag hos familien Lillebjerka:
– Du kom akkurat litt for seint, sier Helene. – 30 sekunder etter at grisene vart sluppet løs i hagen sin så gikk de løs på torvtaket, så det ble sendt som et seil bortover! Jaja, så mye for det torvtaket.
Grisene springer opp og ned, fram og tilbake, og virker å være helt i ekstase, blant små busker og gress. Vi regner med at det går ikke lang tid før dette området er helt spønt opp og bare leire igjen, ler Helene.
Den ene grisen er brun og den andre er alminnelig hvit. På forespørsel om hvilken av disse som tilhører Christine og Morten, svarer Trond Lillebjerka på sin sedvanlige humoristiske måte:
– Vi velger å avvente litt med å finne ut hvilken gris som tilhører hvem, i fall at en av grisene skal få noe sykdom, trøbbel med føttene, rausjuke, eller noe annet som grisene kan bli plaget med. Da er det jo selvsagt Christine og Morten sin som er blitt syk, flirer Trond.
De har stadig fått grønnposer med matrester fra flere kjenninger, og sågar fra enkelte bedrifter i bygda som har en god del matrester i løpet av en dag, og det slafses i grisebrya fra morgen til kveld. De søte små grisene som ankom sitt paradis i begynnelsen av juni er ikke lenger så små. De har lagt kraftig på seg og lever foreløpig herrens glade dager i sin grisehage, med store mengder godsaker hver dag. Innimellom blir det krig rundt brya om de beste godsakene, og da hyler og biter grisene hverandre, og sloss skikkelig for å sikre seg de beste lekkeriene, forteller Helene.
–En annen sak er jo slaktinga til høsten. Det kan jo bli et styr for vi skal gjøre det sjøl. Foringa av grisene har vi valgt å ha her hos oss, for både Christine og Morten reiser mye, mens vi er mye heime. Men slaktinga har vi planlagt å legge til friuka når Morten er hjemme. Så da blir det nok litt show ja, og her skal ingen «bønder» slippe unna, ler Helene og Trond, som allerede gleder seg til egenprodusert sylteflesk og ribbe til jul.