Snekkerne hadde akkurat skrudd på siste golvplankene da publikum inntok den utvida verandaen hos Gullsmed Merete Mattson, Hemnesberget.
Forventning lå i lufta: Utekonsert ved gullsmedforretninga. Men var det plass der? Det viste seg å fungere heilt fint. Folk kom i god tid, sikra seg et glass med noe godt i der inne ved disken, og rigga til med stoler klemt rundt småbord. Nye tilkomne fikk værsågod å trenge seg innpå. Etterslep av en floing hang ned fra himmelen, så parasollene blei heist.
«Cover-band»
Rigging blei det også i scene-enden. Et beskjedent, men absolutt hørbart lydanlegg var på plass, noen lyspærer gav det nødvendige skjær over arbeidsplassen. Og et halvt færingssegl blei strukket over for å skjerme hårpommaden til herren på ytterste venstre. Han hadde forresten lue på, for sikkerhets skyld.
Trioen tok seg tid til noen korte verbale flørt med tilhørerne før det klimpret fra gitaren, klang djupt fra bassen, og et aldeles nydelig trestemt sanglag slo inn. Øre-vakkert!
I tur og orden kom det kjente og kjære storhits fra det fjerne 1900-tallet, spesialtilpassa de framførendes struper. «Kaneldama» fra Neil Young, «Alle veit jo det», hilsen Cohen, og sannelig var ikke Joe Cocker i nærheten da «Med litt hjelp fra vennan» lød sterkt over verandaen.
Bandet presterte heile fire sett, inneholdende ei brei og variert «cover-liste», og tok ikke natt før bortimot fire timer var gått. Og applausen slo inn hver gang.
Tre trubadurer
Hemnesgutten Oddmar Nogi Sjåvik er gitarmann og talsmann for gruppa. Med seg har han broder Holger Christian, bassist, og med velpleid stemme: Korgenjenta Nadja Bjørkheim.
– Vi har drevet på i mange år hver for oss og sammen med andre. For et par år sia blei det til at vi prøvde litt nye tilnærmingsmåter for de krevende arrangementene som de store stjernene gjerne får med seg.
Starten på «Neil Young Coverband» blei å legge mye jobb inn i trestemt sang, og nyte godt av bassklang i botnen, der man la ulike gitarinnslag på toppen. Da merka man ikke så mye at det mangla slagverk og anna stæsj.
– Etter et par år nå, med noen øvingstreff til uavtalte tider, sitter vi med et anseelig repertoar. Det blir mye amerikansk og engelsk, men Cohen på norsk har vi også fått mye ut av.
Gruppa har spilt ved noen mindre arrangement, små konserter og underholdt ved selskaper.
– Det kjennes som vi har funnet en arbeidsmåte og en stil vi trives med, og kan legge opp spillelista etter hvilket publikum vi har, avslutter Oddmar Nogi.
Publikum på verandaen bekrefta dette med sterk og varm applaus. Sågar værgudene tok seg en nedbørspause under konserten.
