4000 kamkaker forsvant på bare noen timer under helgas kamakefestival. Men festivalen er mye mer enn bare kamkake.
En smilende og blid Olav Mastervik er veldig godt fornøyd. Selv om det bare er lørdag og fremdeles tidlig på dagen er det klart at også årets kamkakefestival blir en suksess.
– Nå har vi solgt 4000 kamkaker på bare noen få timer, så dette blir bra, mener lederen i Bleikvassli bygdelag og sjef for festivalen.
Det er blitt niende gangen at det tradisjonelle og karakteristiske runde bakverket fikk sin egen festival, og lederen forklarer gjerne bakgrunnen:
– I 2004 kjøpte Bygdelaget gammalskola. De første par årene gikk det med mye penger og energi på å restaurere den, og det koster fremdeles mye å drife den gamle bygningen. Vi så at kamkaka ble mer og mer populær, og tenkte at vi ville løfte den enda mer som produkt.
Det ble idédugnad, og sammen med husflidslaget ble festivalen skapt.
Vel vitende om at journalisten stikker hånda i et vepsebol tar jeg sjansen på et geografi-, historie- og tradisjonsspørsmål.
– Men er kamkaka fra Bleikvasslia??
– Det har alltid vært en liten kamp om eieforholdet til kamkaka, ja. Vi mener selvfølgelig den er her fra Bleikvasslia, og Leirskardværingene mener den er derfa.
Mastervik smiler.
– Det er nå bare en liten vennskapelig kamp, det viktigste er at vi har kamkaka. Men Odd Bleikvassli mente at kamkaka er født, døpt og konfirmert her oppe.
Kompetanseoverføring
En tur rundt på området viser at det skjer mye denne helga. I et lite bakerhus sitter Sonja Bonsakens Kongsdal sammen med Artur Nilsen Kongsdal (12). Han lærer å krine lefse, et annet tradisjonsrikt bakverk i øverbygda.
– Har du gjort dette før?
– Nei, det er første gangen nå, smiler Nilsen Kongsdal, – men det gikk jo bare bra.
Bonsaksen Kongsdal forteller at det er en populær aktivitet.
– Ja, det virker sånn. Jeg trodde det først og fremst skulle være en aktivitet til ungene, men det har vært mange voksne innom som også vil prøve.
– Hvem har lært deg denne kunsten?
– Det er mamma. Jeg begynte når jeg var 10-12 år. Det går mye raskere når man er to, da kan en krine og en steike, det var derfor jeg ble ?presset? ut i tjeneste tidlig.
Også i Nilsen Kongsdals familie krines det lefse.
– Besta kriner ofte, så nå kan jeg kanskje hjelpe henne?, smiler en fornøyd gutt.
Tradisjonsrikt
I et annet av husene på Gammalskolaområde har flere av Husflidslagets medlemmer plassert seg med sine produkter. Det er et stadig tilsig av folk som studerer de flotte produktene, og noen av dem blir kunder.
Rita Tuven er en av dem, hun selger strikkede ullbukser, gensere, votter og sokker.
– Jeg strikker hver dag, så det blir noen produkter i løpet av et år. Jeg er med i Husflidslaget, og er naturligvis med på messene de arrangerer. Men jeg er også på andre messer. Forrige helg var vi på Korgfjellet på Arctic Race, forteller hun.
Teodor Tuven er treskjærer, og har mye flott på utstilling.
– Det er trearbeid for meg. Jeg skjærer og dreier, og lager forskjellige ting av det. Kamkakkjevler, skrin, speil? Det er i grunn bare fantasien som setter grenser, smiler han.
Marianne Tustervatn og Helge Bech er kommet fra Bjerka, og fant seg noe de likte i Husflidslagets hus.
– Vi har kjøpt en kamkak-/pizzaspade. Vi må ha en for å ta pizzaen av en steinonvsplate vi har. Også skal vi bruke den til å steke kamkake i eldhuset hos mamma, forteller Bech, og vi noterer oss at det ikke bare er i Leirskardalen og i Bleikvasslia det lages kamkake.
Samisk innslag
Vi følger noen skilt, og etter noen hundre meter er vi kommet til køtaplassen. Der møter vi Emilie Berg og Ingrid Pedersen Herstad, begge 6 år, som kaster lasso.
– Det er artig å kaste lasso, mener Berg, og får umiddelbart støtte av Herstad i det.
– Har dere prøvd før?
– Ja, vi har prøvd det på Samefolkets dag i barnehagen!
– Hva annet har dere gjort på kamkakfestivalen?
– Vi har spist pølse! Og sett på og koset med kattungene, sier Herstad.
– Og sett på hønsene!, smiler Berg, – men kattungene er best!
Det er Nils Mattis Anti som er sjef for denne aktiviteten.
– Jeg er jo født med lassoen i handa!, smiler han, – så det er nå blitt noen kast etterhvert. Vi bruker lassoen når vi merker kalvene og når reinen er i reingjerdet, forteller han.
Han synes det er fint å få være med på festivalen.
– Ja, det er morsomt at vi blir invitert med, det er det.
Langveisfarende
Tilbake ved Gammalskola høres en dialekt som skiller seg litt ut. Julie Børlien og Sigurd Teigen er fra Bergen.
– Hva har fått dere hit på kamkakfestival?
– Moren min er fra Luktvatn, så vi er på besøk hos henne, sier Teigen, – Og da er det morsomt å oppleve det som skjer i distriktet. Oppleve litt liv. Vi så et oppslag i Korgen, og fant ut at vi ville ta turen.
Børlien synes det er en spennende idé å bygge en festiva opp rundt et så særegent produkt som kamkaka.
– Det er trivelig og veldig koselig her. Artig å få sett hvordan kamkaka lages. Det ser jo også ut som om festivalen er populær, mange har tatt turen hit.
Bergenserne har flere poser med kamkaker. De blir med tilbake til Bergen.
– Vi måtte sikre oss noen poser med kamkake. De skal vi servere til gjester når vi kommer hjem.
Fornøyd
Olav Mastervik smiler fremdeles når vi møter ham igjen.
– Jeg er fornøyd med bredden vi har fått på festivalen, at vi viser frem at vi har mer enn kamkaka. Vi har jo naturligvis det tradisjonelle opplegget med mat og husflidsprodukter, men her er også lefsekringing, hesteskokasting, kanopadling, natursti og lassokasting. Så har vi åpent i andreetasjen på skola, der bjørnen som Arild Heggedal og Anfred Granskolig skjøt står utstoppet, den er populær. Der blir det forresten også bibliotek, men det ble ikke helt ferdig til festivalen. Bøkene er donert av avdøde Odd Bleikvassli, og meningen er at man skal kunne sitte her å lese eller låne med seg en bok hjem.
– Hvor viktig er kamkakfestivalen for bygda?
– Jeg tror den er kjempeviktig. Vi får vist frem Gammalskola og tunet rundt med bakarhusene, og det blir en plass å få frem at det skjer mye positivt her oppe. Det er også artig å se at mange utflytta folk kommer innom på arrangementet i bygda.
– Men kamkaka er viktigst?
– Uten tvil! Jeg ser poser på poser som blir kjøpt og båret ut herfra. Vi har solgt mange tusen, og det bakes fremdeles her, slik at folk får se hvordan det gjøres. Den er kjempepopulær, og det er lagd ca 60.000 kamkaker her i bakarhuset.
Han smiler bredt.
– Og det kommer til å bli lagd maaaange flere!
