Lekeplassen med lekestativ som ble anlagt i Vesterli på 60- tallet er fortsatt intakte, men det haster å få i stand lekeapparatene som er preget av forfall om en del av barndommen fra kraftverkhistorien skal bevares.
–Lekeapparatene burde vært restaurert så de blir sikker. Det er artig at de er gamle, men de må lages mer forsvarlig, mener beboer Lene Bjerkadal.
Hun har selv en datter som bruker lekeplassen flittig, og gjør seg noen tanker om både ulykker og uønskede hendelser.
–Selv om ungene lærer av å slå seg er det ikke om å gjøre. Litt er ikke farlig, men det gjør jo helt klart mer vondt å ramle av ei disse på asfalten enn på gresset, sier hun og viser frem de asfalterte områdene under flere av lekestativene.
Samboer Jimmy Brendmo skjønner ikke helt hvorfor det er anlagt asfalt under lekestativene, og ser gjerne at det hadde vært midler til å fjerne den. Nå har asfalten på lekeplassen store sprekker etter tidens tann, og meterhøye gresstuster stikker opp gjennom flere steder.
–Vi ser gjerne at det kunne blitt ordnet mer her, det er så greit når ungene er i midten av alle husene, her har alle oversikt, sier han.
Designet som høyspentmast
Med anleggstiden på 50-60 tallet ble nye boligfelt etablert, og i Vesterli finnes enda tydelige spor etter barnas betydning. De fikk egen lekeplass med spesiallagede lekestativ. Noen sterkt inspirert av kraftverket, noe det høyreiste dissestativet som forestiller en høyspentmast bærer preg av. Nå er området som i dag eies av Hemnes Kommune preget av forfall og slitasje, og beboerne skulle gjerne sett lekestativene i en bedre tilstand enn de fremstår. Både disse, turnstativ, sklie og humpedisse kan være fra tiden da lekeplassen ble etablert. Flere av dagens beboere i Vesterli ønsker å bevare lekeplassen og apparatene som står der, men viser dem frem i en sørgelig forfatning.
At malingen er flasset av etter aktiv lek får så være, de har stått i flere tiår som bevis på at de ble konstruert for å vare.
Når det gjelder feil og mangler på de eksisterende gamle lekeapparatene bør det være en enkel sak å foreta en istandsetting. Hvem som bærer ansvaret for vedlikehold bør ifølge beboer Mona Karin Øyen Sæterstad ikke være en problemstilling å diskutere.
–Det betyr jo veldig mye å ha en lekeplass i nærområdet som barna kan leke i, og at de er ødelagte er ikke bra. Jeg synes vi foreldre og eiere burde gå sammen om en fin løsning for barnas del, er hennes mening. At området dessuten kan bli brukt som et samlingspunkt er også et moment hun vektlegger, men da må det bli mer i orden enn det er i dag.
–Blir ikke apparatene restaurert så bør de rives å bygge nytt så ingen skader seg, mener hun.
Aktive brukere
I Vesterli har over 20 barn tilhørighet, og lekeplassen er stort sett i bruk hver dag. Kine Davidsen bor der med tre gutter, og samboeren hennes har to barn. Hun kan se lekeplassen fra stuevinduet, som så mange andre, og er ikke redd for å slippe ungene ut alene. Ungene tester sklia baklengs, hopper bukk over en søppelkasse, klatrer i trær og svinger seg i et turnstativ fra seksti tallet. Aktive brukere, og de leker med det som er.
–Jeg elsker lekeplassen, sier sønnen Vinjar og rutsjer med hodet først nedover i sklia.
Kameraten Adrian på 9 år kunne godt tenkt seg en enda bedre lekeplass enn den som allerede er der.
–Hva ville du hatt annerledes?
–Alt kunne vært mye bedre, dumpehuska kunne vært i tre, det gjør sykt vondt å lande på metallet når vi hopper opp og lander, sier han og vrir seg litt ved tanken på smerten han tydeligvis har erfart.
Lene Bjerkadal ser fordelen med å ha dette sosiale møtestedet for barna, og tror lekeplassen er i bruk hver dag.
–Om ungene leker i apparatene vet jeg ikke, men de leker nå med det som er her, sier hun og peker på noen plankebiter spikret fast i et tre.
–Tror du det har betydning for barna å vokse opp med lekeapparat på en lekeplass?
–Hvis ikke hadde det nok vært flere dissestativ i hagene, og noen hadde nok vært bare inne. Nå drar de ut og leker, er hennes erfaring.
Ingen eier lekestativene
Når det gjelder lekeplasser i Hemnes står vanligvis kommunen som eier, men ikke av alt som er plassert oppå. Lekestativene står dermed uten eiere, på papiret.
–Kommunen overtok alt av infrastruktur som vei og gatelys etter Statkraft for noen år siden, og står som eiere av grunnen, men vi eier ikke lekeapparatene, opplyser avdelingsleder for vei og grønt Magne Linvik.
Han mener det må være beboerne selv som eier apparatene og må sørge for vedlikehold. Når det gjelder manglende plenklipping, ødelagte gjerder og asfalt på lekeplassen blir ikke Vesterli prioritert mer enn andre lekeplasser i kommunen.
–Om kommunen skal eie lekeapparatene må det ære et vedtak på det, og det finnes ikke, mener han.
Dermed er det opp til beboerne i områdene der lekeplasser er anlagt som må søke om midler til oppgradering eller betale selv. Da kan de historiske lekestativene få en uviss skjebne i fremtiden. For i Vesterli finnes det en velforening, men bare som facebook gruppe og denne har ikke noe styre pr. i dag og heller ikke økonomi til å bære kostnadene rundt vedlikehold.
Lars- Ola Ottermo er bosatt i Vesterli og har vokst opp med lekestativene og sett området forfalle de siste årene.
–Det ble merkbart verre etter at kommunen overtok. Nå klippes ikke plenen, et tre har ramlet over gjerdet og ødelagt det, og jeg lar ikke barna mine leke der. Et fotballmål ligger slengt, det må ha kommet i nyere tid, og engang var det anlagt en tråbilvei som nå er grodd igjen, forteller han rimelig oppgitt.
?Kommunen legger ansvaret på dere beboere, kan dere ha en dugnad på istandsetting?
–Jeg tror de fleste er som meg, rimelig slitne etter jobb og ikke prioriterer å arbeide på lekeplassen. Beboerne her oppe har brukt mye tid og krefter på saker mot Statkraft, så det mangler vel litt vilje. Det er trasig at den forfaller, det er en fin plass både for små og store, mener Ottermo.
