«De’ hære e jordbær i øran»
Dette lente en av tilhørerene seg mot anmelder og sa under konserten, og det er i alle fall tidvis en meget god beskrivelse av Urban Tunnels Klezmerbands reportoar denne fredagen på årets Hemnesjazz, hvor de skapte den reneste Klezmer-fest inne på Jernvaren.
Gjenoppliver gammel tradisjon
«Klezmer» er rett og slett tradisjonsmusikk den jødiske befolkningen i Europa har brukt ved alle anledninger (men karakteristisk nok nettopp i festlig lag) i flere hundre år. Tradisjonen har av naturlige og forferdelige årsaker ligget litt i dvale post 1945, men blant «folk flest» utenom nevnte miljø har klezmermusikken, både den instrumentale og vokale sådanne, etter hvert også begynt å bli mer kjent, hørt og spilt igjen.
I Norge har nettopp Urban Tunnels Klezmerband med pianist og vokalist Tor-Petter Aanes samt klarinettist Morten Michelsen i spissen siden starten i 2001 er utvilsomt de som definitivt har mesteparten av æren for DET.
De tre øvrige som utgjør bandet er den norsk-serbiske trekkspillkongen Jovan Pavlovic, som serverte noe av det mest virtuose og nakke-/halsbrekkede man kan forestille seg at et trekkspill er i stand til å prestere og litt til. Og å ha et så formidabelt komp i såpass kompleks musikk, ikke minst rytmisk, som det Jo Skansaar på bass og Stig Rennestraum bak trommene kan by på er essensielt, DEN «avdelingen» krever virkelig sin mann.
Så det var regelrett en 90 minutters konstant fest de fem på scenen serverte Hemnes-publikummet, og merket meg unison enighet fra de mange i salen som hadde hørt Tunellarbeiderne før om at dette definitivt var den aller beste, morsomste, mest feststemte og rett og slett Konserten med stor K de hadde hørt av Urbanistene, osende av ekte spilleglede.
Knappest rutine
«Har dere det bra?» ropte Michelsen til publikum et stykke utpå kvelden, og etter å ha fått svar av et rungende «JA!» fra var svaret hans «Det har vi også!», umiddelbart bekreftet av de øvrige musikernes smil, glis og nikk. Og det både hørtes og syntes fra start til mål. Angående det siste kom også «Sangforeningen av Kongens Mænd» (et mannskor både og Aanes og Michelsen er med i, sistnevnte også dirigent) som opptrådte både på Omsorgssenteret og Lapphella dagen etter, opp og deltok på de siste to låtene nesten for å understreke at dette slettes ikke var en av «rutinekonsertene» såpass aktive musikere på godt og vondt faktisk gjør flest av i løpet av karrieren.
Stort og variert materiale
Med låter som var innom de fleste av livets mangfoldige gleder og sorger får man utvilsomt bekreftet at klezmer-musikken er en omfattende musikalsk verden. Eksempler på dette er sangen om ørkenprinsessen (undertegnes jiddisch er såpass ustø at jeg ikke fikk helt med meg originaltittelen her), nærmest et lite folkeeventyr i musikalsk format. «Ørkenprinsessen blir gestaltet i dans av Morten Michelsen!» annonserte Aanes, og resultatet var lattervekkende i positiv forstand (selv om det knappest kunne defineres som «ballett»…) både for publikum og de på scenen. I «Sang uten ord» tok Michelsen fram bassklarinetten med flott effekt. «Kom igjen, Janna», en litt spesiell kjærlighetsvise om å selge både hus og hest m.m. og også en låt (nærmere bestemt av serbisk opphav) regnet Tor-Petter Aanes for «den fineste sangen i verden» i egne ører, og selv om herværende anmelder ikke benytter seg av sådanne kåringer i noen sammenhenger VAR den utvilsomt veldig vakker, godt understøttet av nettopp serberen Pavlovic, som viste at han også kan spille vakkert og lyrisk når DET er påkrevet.
Forøvrig i 7/8-delstakt, denne, og slettes ikke den eneste på reportoaret med sådan rytmisk «skjevhet», jfr. også det ovennevnte om Skaansar og Rennestraums kompetanse på området, det gjelder også Aanes og Michelsen i like høy grad.
Jeg kunne ha fortsatt videre i detalj, men dette er i alle fall en liten pekepinn på hvor store variasjoner både musikerne behersker og musikken selv kan by på.
Så: Jordbær? Ja, men i tillegg er Urban Tunnels Klemzmerbands konsert på Hemnesjazz 2016 vel også å regne som en hel fruktkurv og diger godtepose som setter smak i både ører og hode, en smak som varer lenge. Heldigvis!
