Årets Festivalkunstner kommer fra Chicago, bor i Tromsø og har stor kunnskap om Hemnesberget. Dette var nok utslagsgivende da Richard Kirkpatrick ble spurt om å komme til Hemnesjazz med sine akvareller.
Hemnesjazz har i mange år hatt kunst og kunstutstillinger på sitt program. Slik er det selvfølgelig også i år. Etter innspill fra folk som kjenner kunstneren, og hans produksjon, ble det tatt kontakt Richard som takket ja til oppgaven.
«Looking Back» har Richard Kirkpatrick kalt sin utstilling, som er montert i sokkel lokalene i «Engevikhuset» i Sjøgata.
— Hvordan har det seg at du valgte akkurat «Looking Back» som tittel på din utstilling?
— Jeg er jo i dag en mann på 80 år, og da er det jo veldig mye å se tilbake på, svarer Richard fort.
— Allerede under studiene som arkitekt i Chicago, fant jeg glede og interesse for malingen. Noen av bildene jeg har med meg er fra den gangen, men de aller fleste er produksjoner fra besøk på Hemnesberget. At Hemnesberget har så stor plass i min maling er jo først og fremst fordi jeg er gift med Berit Størkersen som er fra Hemnesberget, og at besøkene her gjennom mange år har gitt meg muligheten til å male mange motiver her.
Han forteller at han møtte Berit allerede i 1964 i Chicago.
— Dermed bar det til Norge med meg, forteller Richard mens han smiler lurt. Påsken i 1965 giftet vi oss så på Hemnesberget. Så fant Berit en arkitektjobb til meg i Tromsø, så i 1966 flyttet vi dit og der har vi siden bodd og jobbet.
— Som arkitekt og medeier i et arkitektkontor, hvordan har du fått tid til malingen og kunsten?
— For meg har dette vært en fin kombinasjon. Jeg liker jo også å tegne, i tillegg til å male. Da tenker jeg ikke på tegning relatert til arkitekttegninger, forteller festivalkunstneren.
— Under besøkene her på Hemnesberget, har naturen og motivene her fra inspirert meg veldig mye. De vakre gamle bryggene, og kirkebuene, sammen med vakker natur, har for meg vært en drivkraft i min maling. De fleste maleriene er malt ferdig på stedet. Det er nok derfor at mine malerier betyr så mye for meg. Jeg har ikke solgt så mange av maleriene, men en del er gitt bort som gaver til familie og venner.
Han har ikke deltatt på så veldig mange utstillinger, men noen har det blitt gjennom årene.
— De bildene som har blitt solgt, har vært på juleutstillinger i Tromsø. Når vi nå er her, så har også Berit, kona mi, sagt at jeg bør selge unna litt. Tror kanskje at hun syns det begynner å bli fullt hjemme hos oss, sier Richard tankefullt.
Under åpningen av utstillingen var det tydelig at mange var spente på å få se bildene som Patrick Kirkpatrick hadde tatt med til Hemnesberget. Mange husket de gamle bryggene slik de så ut en gang på 60- og 70-tallet.
–Jeg er takknemlig for at jeg fikk denne muligheten til å la hemnesværingene få hva som er kommet ut av mine mange turer omkring her med akvarellutstyret under armen. En stor takk til Hemnesjazz som valgte akkurat meg til festivalkunstner, sa Rickard Kirkpatrick, etter at festivalsjefen Marte Præsteng hadde presentert arkitekten og kunstneren.
