Onsdag og torsdag i forrige uke møttes de yngste fotballspillerne i kommunen hverandre til kamper i en turnering i Barnas Aktivitetshall på Bjerka.
Det er ikke bare i Frankrike det arrangeres viktige fotballturneringer for tiden, forrige onsdag og torsdag arrangerte Bjerka IL mini-turnering for de yngste fotballspillerne i kommunen.
Gunn Randi Anbakk fra arrangørklubben koser seg med fotballkamper for de små, men synes det er litt dumt at det ikke er flere lag med.
– Det varierer litt med lagene fra år til år. Det er ikke alltid vi har hatt lag for alle trinnene på Bjerka, og nå har vi et samarbeid med Finneidfjord for å få nok spillere. Syv finniværinger er med for oss her i dag, forteller Anbakk. – Vi har sendt innbydelse til alle tettsteder til denne turneringa, men i år ble det bare Bjerka og Korgen.
– Er det mye jobb å arrangere en slik turnering?
– Egentlig ikke. Korgen IL setter opp lag og kampplan, så vi har bare meldt inn lagene våre. Men vi ordner dommere, kiosk og det praktiske rundt turneringen. Det er litt styr uten innlagt vann og toalett, men det går stort sett greit, smiler Anbakk.
Fra motstander til medelev
Inne i Barnas Aktivitetshall er det fullt kjør på banen, og god stemning fra tribunene. Det er stor jubel for alle mål, og det virker ikke å være så farlig i hvilket mål det scores. Blant de som ser på denne kampen er det mange foreldre, men også spillere som har pause og skal spille mer senere, som Frida Marie Lauvbakk (8) fra Bjerka og Mia Moen (snart 8) fra Korgen. De skal spille mot hverandre senere, men er gode venner likevel.
– Det er morsomt med turnering, forteller Frida. – og vi skal begynne i samme klasse når jeg skal til Korgenskola om noen år!
– Det er artig å spille kamper, smiler Mia, – og det blir gøy å være i samme klasse.
– Har dere spilt fotball lenge?
– Jeg har spilt i to år. Vi har trening hver tirsdag, og så trener jeg av og til sammen med storebror, sier Frida.
– Tror jeg begynte å spille fotball i andreklassen, mener Mia. – Vi trener hver torsdag, også spiller jeg fotball på skolen.
Fotballfrue
Mange ofrer mye tid på fotball, og mange ofrer mye tid på familiemedlemmer som bruker mye tid på fotball. Tonje Valåmo hører definitivt til i den siste kategorien med en mann som spiller på A-laget til Korgen og er trener for laget til sønnen deres, Linus.
– Fotball har alltid vært en del av familien min, både før og etter jeg ble sammen med Are, så det er naturlig at det blir mye fotball, smiler Valåmo. – Og da er det en selvfølge at vi følger opp barna våre når de har kamp og trening.
– Hva synes du om publikum da, følger de foreldrevettreglene?
– Ikke bestandig, kanskje, man blir jo litt ivrig, ler Valåmo. – Men jeg prøver. Det går bra når jeg ikke er trener selv. Jeg synes det viktigste er at man klapper og er positiv til alle, ikke bare egne barn.
Dugnadsarbeid
Blant alle som stiller opp for å få avviklet denne ettermiddagen på beste vis finner vi to storesøstre i kiosken. Maren Falmår og Emilie Stensen er begge 11 år, og liker å hjelpe til.
– Det er morsomt å stå i kiosken, forteller Maren.
– Ja, og greit å få hjelpe til, legger Emilie til.
– Og så er det ikke så mye å gjøre i skoleferien, så da er det greit å ha noe å gjøre, smiler Maren.
– Kanskje greit med litt hoderegning i ferien, så det ikke ikke blir bortglemt?
– Ja, men det er enkelt. Skal de ha en juice som koster 10kr og har en hundrelapp skal de ha 90kr igjen, svarer Emilie kjapt.
– Hva selger dere?
– Vi selger forskjellig, drikke, kake og pølse med brød. Det er mange som trenger litt mat og drikke etter kampene, smiler jentene.
Målbevisst
For Mia og Frida Marie nærmer den store fotballdagen seg slutten, og de skal snart spille siste kamp. De er begge enige om at det er veldig morsomt med fotball, og særlig spille kamper med drakten på. Men hva er aller morsomt? Svaret kommer raskt, i kor:
– Å score mål!
