Hyttevert Øystein Bentzen på Rabot har hendene fulle, dag som natt, bokstavelig talt.
Moværingen Bentzen kom hodestups inn i Hemnes Turistforening etter et visjonært treff holdt av ungdomsvennen Svein Arne Brygfjeld, i forkant av det som seinene blei prosjekt Rabothytta.
– Da var jeg frelst. Øyeblikkelig. Jeg er opptatt av dette med å tenke annerledes, se noe stort, tørre å snakke om det. Og får man tenning, kan omtrent hva som helst realiseres.
Bygg og drift
Prosjektfrilanser Bentzen var med såvel muntlig som i noe praktisk i fasen fram til innredningsarbeidene av hytta, som hjelpesmann og handlanger. I følge han sjøl var han første overnattingsgjest, på ei oppspikra ramme med isolasjonsmadrass på. Ramma blei seinere understell for matbordet til snekkerne.
– Så etter innvielsa av hytta blei det tale om vertskap. Jeg ser det som ei ære å få representere turistforeninga, vise fram hytta og omgivelsene og ellers være ambassadør for heile det herlige Helgeland.
Bentzen sitter med ei tegninga av noe rørdeler. Problemer med utslagsvasken. Men dette fikses med en god kombinasjon av ny og tradisjonell teknikk: Han tar bilde av tegninga, sender den pr. internett til sjefen Brygfjeld, og snart kommer delene i en ryggsekk båret av «en eller annen». Men vaffelrøra
ligger på lageret. Et tonn minst, ifølge verten.
Rabotliv
Øystein Bentzen framhever ellers den særegne stemninga som hersker her i fjellverdenen. Folk flest legger igjen hverdagstjaset heime, de er hyggelige, viser ansikt med humør og humor, omgjengelighet og tilpasning er omfattende.
Og hytteverten åpner opp straks ved ankomst; et bredt smil, handhilser og sier at der er vaflene, og snart er kaffen klar.
– Hva skal man si…. Jeg blir imponert, nesten ærbødig, ja, jeg stortrives med denne «jobben».
En sein kveld og natt, folk sitter ute i kortbuksa og gjør veddemål av bak hvilken fjellrygg sola kommer til å gå ned. Så våkner de til skoddegraut som klemmer seg inntil panoramavinduene.
Ei norsk eldre kvinne som vil besøke hytta etter å ha lest om den i et amerikansk tidsskrift angående
« …. verdens hundre mest spektakulære fjellbygninger…». Rektor ved arkitektinstituttet tilhørende et berømt europeisk universitet kommer i ens ærend for å oppleve stedet og bygget personlig.
– Men gledeligst av alt: Her strømmer på med ungdom, som er nysgjerrige, søkende og som får smaken på en tur i fjellet. Og familiegruppene tar med smått som stort hit nesten 1200 meter over havet.
Likevel: Da et kanadisk par på bryllupstur dukka opp seint en kveld, alle senger opptatt, da tok hyttevert Bentzen dyna si og overlot vertsrommet til de svermende.
– Jeg trur jeg nynna på en eller annen brudemarsj da jeg gikk mot «Hugobuæ», avslutter Øystein Bertnzen, som har tjent HTF ei uke på fjellet denne sommeren.
