Under helgens Båt og fjord-festival var Kaptein Helskjegg nok en gang tilstede med show og sjørøvertog. Kaptein Klype derimot, var ikke å se. Det ryktes om et blodig mytteri på skuta Blæretang.
Kaptein Helskjegg forteller at det aldri var noen tvil om å vende tilbake til Hemnesberget.
– Vår faste tuktrute går gjennom Hemnesberget. Vi pleier alltid å stoppe her rundt festivaldagene for å proviantere. Dessuten bor verdens tøffeste landkrabber her i Hemnes, så vi kunne ikke la være å stikke innom. Når vi etter hvert trenger å rekruttere nytt mannskap, vet vi hvor vi skal lete.
Kapteinen vil ikke si noe som helst om hvor den store skatten ligger, men farten skuta satte opp etter avgangen fra Hemnesberget tyder på at den ligger i fjernere farvann enn Ranfjorden.
– Det er naturligvis klassifisert informasjon, men vårt opphold i disse trakter varer ikke lenge. Senere på dagen drar jeg og mine nye allierte, Heksetøtta og Dukkepiraten videre. Nesna er destinasjonen, og der har vi andre planer enn å skaffe mat og se på potensielle fremtidige sjørøvere.
Alt under kontroll
Kaptein Helskjegg beroliger alle tvilende med en god forklaring på Klypes fravær.
– Det har seg slik at Klype er på ferie i Karribien. Han har ikke flyktet eller hoppet over bord, men trengte rett og slett en pust i bakken, bokstavelig talt. Nå sier jeg verken at det er passende eller profesjonelt av en som utgir seg for å være kaptein å trekke seg unna på den måten, men jeg kan vel bare snakke for meg selv.
Helskjegg forklarer at de beste kapteinene aldri tar seg fri, men har hobbyer ombord.
– Skikkelige piratfolk sysselsetter seg på skuta, uten å trygle og be om landlov. For det første skal det jobbes store deler av dagen, og den lille tiden på døgnet som er igjen når sjørøving, søvn og spising er trukket fra, er ikke lang nok til at vi kan kjede oss i hjel, selv hvor dødt det vi holder på med måtte være. Her om bord er det for eksempel populært å drive med hekling mens vi ligger på dekk og solbleker piratklærne våre. Under fotball EM var vi alle engasjerte Irlandtilhengere, men nå som de har gått planken ut av mesterskapet, flyger ikke seidlene like hyppig rundt i byssa.
Klypes søknad om permisjon måtte ikke vente lenge på positiv tilbakemelding.
– Da jeg endelig fikk sjansen til å være alene, nølte jeg ikke lenge før jeg lot ham dra. Før jeg visste ordet av det, var Klype ute av sikte på den andre siden av jorda, og jeg kunne konsentrere meg om kapteinrelatert arbeid. Under mitt totale styre har mannskapet aldri hatt det bedre, eller utbyttet vært større.
Kun én kaptein
Helskjegg vurderte andre alternativer, men fant raskt ut at det bare var en ting som gjaldt for ham.
– Sjørøverskolen var tøff. Planen var å begynne som dekksgutt etter utdanningen, men når kapteinslua kaller er det vanskelig for en hardbarka pirat født med skjegg på haka å la den ligge.
Helskjegg fastslår at det bare fins en kaptein om bord på skuta.
– Det hender ofte at jeg får tåpelige henvendelser av uvitende som lurer på hvem som er sjef. De hevder å ha hørt at det nemlig er Klype. Heldigvis vet jeg at noe sånt tull bare er usanne rykter satt ut av juksemakeren selv. Det har aldri vært tvil – kapteinen ombord på Blæretang heter Helskjegg. Dermed basta.
Selv om rollen som kaptein er enklere uten konkurranse, savnes kaptein Klype også.
– Når sant skal sies er jeg glad for at Klypes ferie snart er slutt. Man behøver alltid å ha noen å sjefe over, og Klype passet utmerket for meg. Snart er Klype tilbake, og da kan vi fortsette som før. Vi håper på å kunne komme tilbake begge to til neste år, og da ser jeg helst at vi kommer som kaptein Helskjegg og styrmann Klype. Sikkert er det i hvert fall at det blir nye sjørøverier når Blæretang runder Odden til neste års festival.
