Den gangen i 1996 het det Hemnes Jazz og Bluesfestival, og nå heter det Hemnesjazz. Mye har skjedd på de 21 årene som har gått, både på godt, og noe mindre godt. Men alt har ført til utvikling og mye musikk.
Frem til 2002 het festivalen Hemnes Jazz og Bluesfestival. Navnet dukket opp etter samtaler styret hadde med Erling Wicklund i 1995 og 1996. Han foreslo den gangen at man kunne ha en festival som endret navn og innhold hvert år. Men jazz måtte være med hele tiden.
Det kunne være jazz og blues, jazz og trekkspill, jazz og rock osv.
Men man kom bare til det første forslaget, og dermed ble det jazz og bluesfestival i mange år.
Erling Wicklund, som under oppstarten var en viktig ressursperson, og inspirator for Hemnes Jazzforum, sa også :
–Husk på at det viktigste ikke er å vokse for å bli en stor festival. Slike festivaler er det mange nok av i Norge! Pass på dette, og pass på at det er kvalitet som leveres. Alt det andre har Hemnesberget og Hemnes kommune.
Ut fra de festivaler som har vært i ettertid har de sittende styrene fulgt denne tanken, og man ser i dag at det har vært fornuftig. Ved å lese gamle dokumenter og avisinnlegg ser man allikevel at det ikke bare har vært sol og glede. De som har drevet festivalen har slitt år om annet skal ikke forties, men med utrolig dugnadsinnsats og samhold har festivalen år etter år vært på plass igjen.
Når økonomien skrantet som verst, og styret påtok seg personlige garantier for å få betalt kreditorer, kom musikerne i Hemnes kommune på banen og spilte gratis på flere arrangementer for å gi klubben penger i kassen igjen. Sponsorer slapp heller ikke unna dugnadene, og ettergav noen ganger de krav som de måtte ha.
Arrangørene var unge og ferske, dette fikk blant annet en av våre største multimusikere føle da han ble bedt om å gå ned av scenen. Dette var andre året med festival, og styrets leder var uerfaren nok til å gjøre dette. Stian Karstensen forlot lydig scenen, men fikk i ettertid en oppriktig beklagelse fra styret den gangen. Det må for øvrig nevnes at dette ikke skjedde under hans egen konsert.
En annen som fikk en føling med at det er fort å glemme, var Asmund Bjørken, vår store og dyktige trekkspill-jazzer. Da han kom med toget til Bjerka var det ingen som ventet på han for å kjøre han til Hemnesberget. Men som den rolige og sindige trønderen han er, sjekket han bussrutene, og ventet så på neste buss. Det fortelles at han rakk konserten sin!
Under åpningen av festivalen i 2003 fortelles det at det var et lyst hode i styret som forslo at hele styret skulle synge i kirka. Og slik ble det. «Always look on the bright side of life» ble fremført av et høytidelig, og ustemt styre. Heldigvis ble dette ikke noe fast innslag i de senere festivaler!
Som mange kanskje husker hadde festivalen i begynnelsen et varemerke som dukket opp hvert år. Det var festivalbandet. Magnar Skreslett og Arvid Martinsen, som for øvrig var med på å starte det hele, var klare på at slik måtte det være.
Her skulle det være nordnorsk grunnbesetning, og så forskjellige gjesteartister. De som utgjorde grunnstammen var Bjørn Alterhaug på bass, Guttorm (Stompen) Guttormsen på saksofon og fløyte, og Trond Sverre Hansen på trommer. Den gangen kunne man benytte seg av Hemnes Fjordhotell, Hemnes Vertshus, eller var det Hemnes Kro og Motell. Kroa var jo et ypperlig sted for konserter, men folk skulle også få svingt seg, så da ble Festivaldansen et fast innslag på festivalen. Men det viktigste av alt var å ta vare på og benytte de lokale musikerne. Dermed ble den gangen Hemnes Storband også fast innslag.
Festivalen har helt fra starten hatt fokus på at de unge skulle ha en stor plass, og har hatt seminarer og konserter for dem med i programmet. Et gjennomgående tema i alle år har vært valg av konsertlokaler.
– Etter hvert som bedrifter har gått konkurs, eller blitt lagt ned, har Hemnes Jazzforum sørget for gjenbruk av lokalene, uttalte Trond Rydsaa under åpningen i kirka, den gangen han var leder.
En slik gjenbruk er jo bra, men at det også har skapt mye arbeid for dugnadsfolket som skulle gjøre i stand lokalene, er sikkert. Bluesfabrikken, Klenken, Posthuset, Ranheimbrygga, Svartpuben og Paviljongen er steder som har vært benyttet til konsertarenaer.
Hotellet og kroa var jo på den tiden et kapittel for seg. Med mange eiere/drivere var det usikkert om man kunne benyttet stedet når festivalen kom. Dette resulterte blant annet til at festivalen et år måtte «drive» hotellet selv. Men de fikk til det også.
Kirka har heldigvis vært et sted hvor det alltid har vært konsertscene. Det fortelles at booking sjefen, Magnar Skreslett, på et tidspunkt, fikk beskjed om at dersom det kom flere musikere som ønsket ha flygel i kirka, så måtte Magnar bære det inn selv. Nå er det heldigvis et fast flygel på plass i kirka.
Nå starter Hemnesjazz sin 21. festival, og etter så mange år, ser man at ideene og grunntankene holdes i hevd. I dag ser man en festival som har utviklet seg i takt med tiden, og fortsatt har et godt grep om gjennomføring og kvalitet. Ny generasjoner har kommet til både som dugnadshjelp og i ledelsen.
Da er det nok slik at jazzens vugge i nord, sto på Hemnesberget.
