En tidlig oktoberdag i 2013 seiler forskningsfartøyet Johan Hjort inn Ranafjorden. Målet denne gangen er Sørfjorden, nærmere bestemt Finneidfjord.
Med på forskningstoktet er Jo Brendryen, Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen. Samarbeidspartnere er NGI (Norges Geotekniske Institutt), NGU (Norges Geologiske Undersøkelse), Universitetet i Bremen og Universitetet i South Hampton. Med andre ord, et meget omfattende forskningsprosjekt.
Brendryen er toktleder for Finneidfjordtoktet. Han har blant annet ansvar å samle kjerneprøver fra sedimentene. Han tar velvillig imot Avisa Hemnes mens han forteller om forskningsprosjektet
– Vi har vært flere ganger og undersøkt rasgropa i Finneidfjord. Vi bruker resultatene fra vår forskning rundt Finneidfjordraset for å bygge opp en modell for å forstå hvordan store ras har foregått i tidligere tider i Norskehavet. Det største undersjøiske skredet vi kjenner til på norsk sokkel er Storeggaskredet som gikk for ca. 8200 år siden utenfor Møre og Romsdal. Dette raset var like stort som Island og skapte en flodbølge som var 15-20 meter høy på norskekysten, forteller en entusiastisk Brendryen.
Jo Brendryen forteller videre at det trolig foregår mange flere undersjøiske skred enn det er skred på land. Å kartlegge spor etter skred under vann er både vanskelig og dyrt, ikke minst når man vet at de kan utløses på skråninger med så liten helning som 1grad. Løsmasseskred under vann kan bevege seg mange ganger raskere enn i luft. Selv der havbunnen er nesten flat kan de ha en fart på over 100 kilometer i timen.
– Vi har arbeidet mye med å forstå hvor og hvorfor slike ras skjer samt å kartlegge potensielt skredfarlige områder.
– Hvilke data kan dere trekke ut av undersøkelsene deres?
– Vi har tidligere kjørt seismiske målinger og brukt multistråle-ekkolodd. Denne informasjonen har gitt oss flotte tredimensjonale bilder av rasgropa. Denne gangen har vi et samarbeid med Universitetet i Bremen. Vi setter ned en slags rigg som de har utviklet. Den setter en sonde ned i forskjellige dyp som måler motstanden som sonden møter i sedimentene. Den måler også friksjon og poretrykk. Ansvaret for denne delen av forskningen er Tobias Mörz, professor ved Bremen universitet.
Poretrykk
– Kan du utdype dette med poretrykk?
– Sedimentlag er ofte gamle skred. Spesielt når det er avsatt finkornete lag kan det her bli tatt opp mye vann, noe som gir et høyt poretrykk. Nært land kan det høye poretrykket gi høy grunnvannstand. Da skal det ikke så mye til for at det kan utløse skred. Lagring av masse, sprengningsarbeid etc. kan være utløsende faktorer når poretrykket er kritisk høyt. Dersom det er kvikkleire i området, kan de undersjøiske rasene ta med seg masser fra land, slik som rasene Rissa i 1978 og Lyngen i 2010, svarer Jo Brendryen mens han viser hvordan sjiktene i kjerneprøvene fremtrer.
Finneidfjord godt egnet
– Min rolle i dette prosjektet er å studere sedimentsprøvene. Her tar vi opp kjerneprøver hvor vi kan studere det laget som Finneidfjordraset skled langs. Finneidfjord er veldig egnet fordi der vet vi hva som har skjedd samt at området er beskyttet værmessig. Finneidfjord har blitt et naturlig laboratorium for testing av høyoppløselige og tverrfaglige teknikker for å forbedre vår forståelse av rasutvikling. Brendryen forteller videre at forskningen i Finneidfjord danner en slags mal for hvordan kystnære områder blir utsatt for undersjøiske ras.
Vi driver også forskning på et område rett vest av Andøya, men dette er vanskeligere å undersøke fordi det er mer værutsatt.
– Kan det forekomme undervannskred her i fremtiden?
– Det kan man ikke utelukke, men det er heldigvis sjelden at det går så galt som i 1996. Som oftest går ikke skredene på land. Det er stort sett bare små utrasinger på havbunnen. Går det større undervannsras kan det oppstå tsunamier. Det skjedde i Trondheimsfjorden rundt 1900. Da oppstod det en tsunami. Men det er heldigvis veldig sjelden, avslutter toktleder Jo Brendryen.
Faktaboks
Storeggaraset, også kalt Eggaraset, var et gigantisk undersjøisk ras ute i Norskehavet. Raset gikk fra Eggakanten på Storegga på den norske kontinentalsokkelen og ut i havet lenger vest. Raset fant sted for ca 8.200 år siden og volumet er beregnet til å være 3.000 kvadratkilometer. Bakkanten av rasområdet er ca 300 km langt, og rasmassene raste 800 km ut i havdypet. Dette gjør det til et av de største kjente undersjøiske ras i verden noen gang.
Raset ut i Norskerenna førte til en stor tsunami som skylte inn mot norskekysten og mot Island, Shetland, Færøyane og Skottland. Flodbølgen er kartlagt til å ha vært 10-12 meter høy på kysten av Møre, inne i fjordene opp til 40-50 meter høy og ellers rundt 5-10 meter.
I sammenheng med utvinning av naturgass fra Ormen Lange-feltet har dette raset blitt grundig kartlagt og undersøkt. Konklusjonen var at raset skjedde i masser avsatt i føristid, og at det vil kreve ei ny istid for å få et tilsvarende ras.
Andre geologer mener at et tilsvarende ras kan komme fra massene som er igjen.
Kilde: Wikipedia
