Skattejakt i Hemnes dro nylig gjester fra Norsk kulturminnefond til kommunen. Vi fulgte i fotsporene for å se hva de fant.
Norske kulturminner er en viktig del av vår kulturarv. Norsk kulturminnefond, som holder til på Røros, er det statlige organet som skal ivareta tiltak innenfor hele kulturminnefeltet. Kulturminnefondet er, og skal være, et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner.
Når ledelse og saksbehandlere fra fondet gjennomførte et tre dagers besøk i Hemnes kommune er dette selvsagt viktig for arbeidet som pågår innen bevaring i vår kommune.
At Hemnes kommune er full av kulturminneskatter fikk representantene fra Kulturminnefondet raskt føle på.
Landbrukssjef Øystein Dyrlie, som har det kommunale ansvaret, hadde lagt opp til et tett program for gjestenes tredagers besøk i kommunen. Gjestene denne gangen var kontorsjef Einar Engen, førstekonsulent Sunniva Fonn, og rådgiver Erlend Stuv. Hele 15 bevaringstiltak skulle besøkes, fra Tustervassgårdene, Hallvardstua, Oldernes Mølle, Nyheim båtbyggeri, og til Hemnesberget hvor flere besøk var planlagt.
Besøket denne gangen omfattet bevaringstiltak som tidligere har fått støtte fra fondet, og som er igangsatt. Tiltak som har fått støtte i 2016, samt mulige søkere som har planer om bevaring.
Kontakt med grasrota
– For oss i kulturminnefondet er det veldig viktig å komme ut for å treffe de private eierne av kulturminner. Det å få møte, snakke med, og høre på hva de har tenkt å iverksette, gir oss et helt annet inntrykk enn hva noen ord i en søknad sier oss, forteller kontorsjef Einar Engen i Norsk kulturminnefond.
– Vi ønsker ikke å bare være et byråkratisk organ, selv om vi også må være det. For oss dreier det seg mye om å se på hva som gjennomføres, samtidig som vi gir råd og veiledning. Vi ønsker at de som søker om tilskudd fra oss skal lykkes med de tiltakene de brenner for. At det finnes private eiere rundt om i landet som er opptatt av kulturminnearv, er viktig for hele den Norske kulturarven, fortsetter Einar Engen, og føyer til at om kulturminnene ikke blir tatt vare på, så mister vi noe av oss selv.
Engen trekker også fram den viktige innsatsen landbrukssjefen i Hemnes gjør innen temaet.
– Her i Hemnes kommune er dere heldige som har en slik dyktig landbrukssjef som Øystein Dyrlie. Uten hans unike kunnskap og interesse for å ta vare på kulturminner, ville nok mye av kulturarven gått tapt også her.
– Det å kjenne de som eier kulturminner, veilede og inspirere til å ta vare på verdiene som ligger i dette, er en viktig faktor som Øystein Dyrlie innehar, sier Erling Engen.
På landsbasis ser kulturminnefondet at interessen for å bevare er i sterk vekst. På tre år har søknadsmengden til fondet doblet seg.
På Hemnesberget mønstret kulturminnefolkene på Remi Ketil kl. 08.00 på torsdagsmorgen. Fulgt av et mannskap på fem, bestående av skipper og maskinist Stein Dahlberg, kokk og dekksgutt Egil Jensen, navigatør og radiomann Åge Karlsen, tømmermann Steinar Jørgensen, og byssegutt og matros Torbjørn Skjæran, fikk gjestene en tur ut på fjorden i vakkert sommervær.
Mannskapet representerte forøvrig eierne av båten også, og kunne med stor dyktighet og stolthet fortelle om båten og de tanker de har med den. Samtalene ombord var viktig for å avklare om tiltakene som var tiltenkt er søknadsgode. Dette fikk de positiv tilbakemelding på, og kulturminnefondet kan nok vente seg en søknad fra Remi Ketil etter hvert.
Samtidig fikk gjestene med seg radioprogram fra 50-tallet, hvor daværende ordfører Øystein Jensen fortalte om Hemnesbergets historie. Ute ved Præstengskaia la skipperen Remi Ketil over vraket av Nord-Norge, og gjestene fikk på nytt høre et radioprogram. Denne gangen en dramatisering av hendelsene omkring senkingen av Nord-Norge i krigens første dager på Hemnesberget. Steinar Jørgensen og Åge Karlsen sto for øvrig bak denne dramatiseringen.
Nygammelt
Neste stopp i programmet var inne på Dalan, og for å se på Haldor Solhaug sitt prosjekt for å ta vare på det gamle båtskøtet som han i dag er eier av. Egil Larsen, som var Haldors bestefar, drev i sin tid med båtbygging på Dalan. Både sjarker og færinger kom ut av dette båtbyggeriet.
Dette båtbyggeriet er ikke så veldig gammelt, da det er oppført etter 2. verdenskrig, og av elementer fra såkalte tyskerbrakker fra Korgen. Før den tid ble båtbyggingen til Egil Larsen drevet fra et båtskøt på Vervet. En brann gjorde imidlertid at driften der stoppet opp. Prosjektet er et viktig kulturminne, og har i år fått tilskudd til å starte opp med sikring og bevaring.
Under besøket fikk Haldor Solhaug vise hva han hadde tenkt, og kunne samtidig ta imot gode råd og veiledninger av representantene fra fondet.
– Det viktigste nå er å få sikret bygget slik at det ikke faller ned. Grunn og fundamenteringen har sviktet, så jeg håper å kunne få rettet opp dette allerede før vinteren setter inn, forteller Haldor Solhaug.
– Det med å ivareta båtbyggertradisjonene er en viktig del av vårt engasjement i Hemnes kommune akkurat nå, sier Einar Engen. – Vi har i 2016 gitt tilskudd til tre båtbyggerier i Hemnes. Vi ser positivt på at man ønsker å ta vare på det unike med at båtbygging var en viktig næring for folk i hele kommunen. Det er Larsens båtbyggeri, Drages båtbyggeri, og Nyheim båtbyggeri som har fått tilskudd fra kulturminnefondet nå i år. Bygging av små og større båter fant jo sted på nesten hver en gård, og gir signaler om hvor viktig granskogen, fiske, og transport var for folket i den tiden. Fra smul sjø til evig snø som dere sier, forteller Einar Engen med et smil.
Drages båtbyggeri
Neste stopp var hos Drages båtbyggeri i Geitvika, hvor dagens eier Marina Drage tar dem imot sammen med sin mann Knut.
Dette båtbyggeriet ble startet opp av Marinas far og onkel i ca. 1930, og mange sjarker og skøyter har gjennom tidene kommet ut fra beddingen her. Den største var ca. 30 fot lang. Men i 1982 ble det slutt på båtbyggingen, selv om det har vært aktivitet i bygningene også etter den tid. Dette båtbyggeriet inneholder i dag maskiner og utstyr som er fullt brukbare. Den store saga har eierne hatt i bruk for ikke lenge siden. Sagbenken her er på hele 19 meter, og med motorisert kjettingtrekk blir det tatt inn store trær for saging. Med tilskuddet de nå har fått vil de bla. sikre takkonstruksjonen for de snømengdene som til nå har slitt på bygningen.
Et mulig nytt kulturminneprosjekt ble så besøkt på Hemnesberget. Myhrerhuset som mange kjenner som dyrlegehuset, har nå fått nye eiere, og de var interessert i å høre om muligheten for å få gjort tiltak med huset, samtidig som stil og uttrykk ikke ødelegges.
Laila Johansen og Oddmar Nogi Sjåvik, som er dagens eiere, fortalte at deres mål er å beholde huset slik det er. Både utvendig og innvendig. Samtidig ønsker de å få boligen som er oppført i 1920-1922, tilrettelagt som helårsbolig.
– Vi har prøvd å bo her en kald høstdag, men med trekk fra utette vinduer, og kalde gulv, så må vi gjøre noen tiltak før det blir beboelig hele året, sier Laila Johansen.
– Videre må vi sikre vannforsyningen, og nye kloakkledninger må legges. Arbeidene med veien nedenfor oss gjør at vi får gjort denne arbeidet nå i høst, forteller Oddmar Nogi Sjåvik.
– Å få se en slik bolig, hvor nesten ingenting er forandret gjennom årene, er ikke vanlig i dag, forteller Erling Engen. – Det vil nok la seg gjøre å få til utbedringer etter eierens ønsker. Foruten at baksiden av huset må sikres i forhold til terrengforhold og vann, så er det vinduene som må repareres og vedlikeholdes. At de nye eierne ser de kvaliteter dette huset har, og ønsker å ivareta dette, er et viktig moment dersom de ønsker å søke Norsk kulturminnefond om midler etter hvert.
Siste post på programmet ute på Hemnesberget var et besøk hos Steinar Jørgensen i Elvdalen.
Turen hit var for å få et innblikk i båtbyggertradisjonene i distriktet, og den båtbyggingen Steinar selv har fått til i Elvdalen.
Med den kunnskap og fortellerevne båtbyggeren er i besittelse av, fikk gjestene en gjennomgang av alt fra valg av tømmer ute i skogen til sying av seil.
For sikkerhets skyld delte Steinar Jørgensen ut en liste med ordforklaringer før han startet på sin runde. Og lista kom godt med da Steinar snakket om bete, lik, priar og jomfruer. Gjestene fikk se storåttringen Hemnes, som nå hadde fått løftingen på plass. En båt som for øvrig kontorsjefen i Kulturfondet selv hadde fått vært med på å ro ved et besøk i fjor høst.
Mange inntrykk rikere forlot gjestene Elvdalen, for å finne sengene på Milepelen hos Yvonne Rosten.
Neste og siste dag skulle så gjennomføres på Mælandshågen, på Eivindstua i Leirskardalen, og på Korgen gård før hjemturen sto på programmet.
