Alle som er litt voksen har vel et forhold til Koreapanel. De brune, fine veggplatene som var så populære på 70-tallet og utover. Nå for tiden blir slikt revet ned av veggene, eller rett og slett malt over med hvit maling.
For et år siden fikk Pål-Are Bakksjø ideen om å gjøre en konsert på Hemnesberget. Dette skulle da skje i et lite lokale med et helt spesielt piano. At dette lokalet var hjemme i stua hos doktor Rydsaa, ga jo en utfordring. Men med hjelp av sin gode venn Hildrun Hope Rydsaa, ble tillatelser innhentet.
– Det er en ære for oss, var svaret Trond Rydsaa og Elisabeth Hope Rydsaa ga tilbake til Pål-Are. Og dermed var alt på plass.
Så på lørdag 4. juni kunne Pål-Are Bakksjø, sammen med sin bassistvenn Holger Chr. Sjåvik, ta i mot ca. 30 gjester til en stuekonsert. Pål-Are Bakksjø er jo en allsidig musiker med en lang karriere bak seg. Som sanger, pianist, arrangør og dirigent har han funnet ut at det å skrive egne tekster og melodier, og selv fremføre dette er noe han vil akkurat nå.
«Det er vel ingen kunst» kaller han en av sine låter, og som han sier om denne, så kan det bety to helt forskjellige ting. At det er enkelt, eller at man har laget ikke noe særlig. Det kan være kort vei mellom å føle seg genial, til man er idiot.
– At jeg nå er her akkurat i denne stua, og bak dette pianoet, er helt spesielt for meg, innleder Pål-Are med.
– Her er jeg oppvokst, eller nesten da. På utallige nachspiel under jazzfestivalene, har jeg fått æren av å spile her. Jeg bruker å si at jeg er vokst opp på nachspiel, sier Pål-Are og ser bort på mamma Bente som også er til stede.
Så starter det hele. Publikum sitter som sild i ei tønne, hvis det er det silda gjør. Uansett så er gjestene i godt humør, og helt klare for konsert. Da blir første låt en begravelses sang, en sang tilegnet Pål-Ares oldemor.
Pål-Are fremfører sine låter og tekster med stor musikalsk dyktighet. Mange av tekstene grenser mot det geniale, og har med sine ordspill også dypere meninger innblandet. Dette er intelligent, morsomt og alvorlig på samme tid, hvis man kan si det.
Tekstene viser at forfatteren er en samfunnsengasjert ung mann. En som setter fokus på alvorlige og viktige ting i livet, og som sparker både litt hit og dit i sine tekster.
I «Boligboblebossa» får vi ta del i inspirasjonen Pål-Are fikk da en saksbehandler i Sparebank1 kunne fortelle han at det ble billigere å låne dobbelt så mye.
«Omveien, sannheten og livet» er en hymne til «Præstengsvengen» og alle andre svinger som blir borte i streben etter å kjøre på rett-fram veier.
– Jeg husker at da jeg var liten, og vi hadde vært på Mo og handla. Det måtte man jo den gangen også. Som vanlig sov jeg i bilen, og når vi så kom til «Præstengsvengen» ,ble hodet og ansiktet klistra opp i mot sideruta på bilen. Da visste jeg at vi snart var hjemme, forteller Pål-Are tankefullt.
Publikum får også høre om oldefar Einar, som ikke sa så veldig mye. Men hvor verden lyste opp når han plystra sammen med radioen – i sin helt egen toneart.
– Da jeg begynte å skrive tekster, kunne jeg ikke så mye om det, så jeg leita på biblioteket etter tekster og dikt som andre hadde skrevet, og som jeg heller kunne sette melodier til.
I ei bortgjemt lita bok fant jeg endelig noe som passa meg. «Fem stjerner blenk» het den og var utgitt i 1982 av Torstein Finnbakk.
– «Løkka» heter et av diktene, og jeg mintes direkte hvordan vi spilte fotball på løkka ovenfor prestegårds skogen på Hemnes. En fin liten flate, gressbane var det, som kommune ødela med å legge store jord donger på.
–Men så skjønte jeg jo at løkka betydde lykke!
Plateklar
Pål-Are Bakksjø er nå klar for å gi ut en plate. I løpet av sommeren blir det innspillinger i Bodø, og det planlegges også live-innspilling fra Hemnesjazz til høsten. Den 6. August står nemlig Pål-Are på scenen igjen på Hemnesberget.
At flere enn de 30 som var på stuekonsert da får høre og oppleve Pål-Are er bra. Det er ikke hver dag at en hemnesværing reiser rundt med ferske nordnorske tekster og melodier i bagasjen.
Men først skal han opptre hos de som sier at det blir billigere å låne dobbelt så mye.
