Røssåga og Toven Reinbeitedistrikt har sommerbeite på indre Helgeland. Vinterbeite foregår på Herøy og Dønna ute på kysten. Flytting av dyrene inn til sommerbeite legges opp slik at det skal være gjort før kalvingen starter.
Det er viktig at alle viser hensyn til kalvingen slik at uheldige episoder ikke oppstår.
Når reinflokken skal flyttes fra kysten til innlandet samles dyrene i en hage og drives inn på lastebiler som frakter dem til bestemmelsesstedet.
Vi har tatt en prat med reineier Nils Mathis Anti i forbindelse med flyttingen.
– Hvor mange dyr kan hver bil ta i hvert lass?
– Det dreier seg om 150 til 160 dyr i hver last. Tidspunktet for flyttingen legges opp etter hvor tidlig vår det er. I vår ble dyrene fraktet fra sommerbeitene og sluppet ut i terrenget sør for Korgfjelltunnelen den 12 april. Der gikk de til 28. april før ble drevet videre til Simafjellet, forteller Nils Mathis.
Det må også tas hensyn til kalvingen, dyrene må være kommet til sommerbeite før de første kalvene kommer.
INTENS OPPFØLGING
– Når dyrene er kommet fram til Simafjellet, følger en intensiv arbeidsperiode for oss som driver med rein. Det er viktig at dyrene ikke blir uten tilsyn i mange timer om gangen. Er vi borte for lange perioder, vet andre dyr i naturen å utnytte dette. Selv med slik overvåkning har vi funnet 9 kalver som i løpet av noen dager er tatt av rovdyr. Slik beskatning påfører oss store tap, fortsetter Nils Mathis.
Simlene har en drektighetsperiode på 7 måneder. Tar de kalv i oktober kommer kalvene i mai. Dette er ikke rein matematikk. Kalvingen strekker seg over en periode på 3 til 4 uker.
– Forekommer det at rein på sommerbeite gjør skade på innmark?
– Vi prøver å legge flyttingen til et tidspunkt før våren er kommer så langt ute på kysten at slik skade blir minst mulig. Det må også legges inn i vurderingen at våren er kommet så langt at reinen kan livberge seg i innlandet. I tillegg frakter vi ut kraftfor til dyrene, forteller reineieren.
Han opplever ikke nevneverdige samarbeidsproblemer med gårdbrukere og andre. Det gjelder både på ytre og indre strøk.
– Folk er greie og vi må forstå hverandre. Når vi bare bruker fornuft, og alle viser toleranse løser vi slike problemer, er Nils Mathis sin filosofi.
UNNGÅ BERØRING AV NYFØDTE KALVER
Under drivingen av reinflokken i retning mot Simafjellet var det en simle som kalvet ved fylkesvegen nær Heggedalen. Det kom folk til stedet, og simla trakk seg litt unna. De tilstedeværende misforsto nok situasjonen. De trodde at mora hadde forlatt kalven. I beste mening tok de seg av kalven for å ta den med til eierne. Dermed satte de sin lukt på kalven, og mora ville ikke vite av den.
Tross iherdige og langvarige forsøk på gjenforening lyktes det ikke å bringe mor og barn sammen. Kalven er nå i pleie og oppfostring hos gårdbruker Frank Berg, og den kommer etter all sannsynlighet ikke til å bli en del av flokken i framtida. Selv om det finnes tilfeller av det motsatte.
– Hva skal jeg gjøre hvis jeg finner en nyfødt kalv og ikke ser mora?
– Du skal bare la den ligge og ikke røre den. Men du bør varsel oss slik at vi kan følge med om mora kommer. Som oftest gjør den det hvis kalven er frisk. Det er viktig at kalven forblir uberørt av mennesker for ellers blir den vanligvis avvist av mora. Det hender jeg må berøre en nyfødt kalv for eksempel ved å dra den opp fra et hull eller lignende. Da tar jeg gress eller noe annet fra naturen i hendene slik at jeg ikke kommer i direkte kontakt med den, belærer den erfarne reineieren oss.
TØFF OMSORG I NATUREN
Naturen er på mange måter underfundig. Det virker som om mora ikke har omsorg for kalven hvis den er syk. Frank Berg som er mye sammen med reineierne, kan fortelle om et slikt tilfelle.
– En gang oppdaget vi at mora ikke brydde seg om den nyfødte kalven. Vi fulgte med situasjoner i ti timer uten at mora tok til seg kalven. Da bestemte vi oss for å undersøke dette nærmere, og det viste seg at kalven var syk og ikke levedyktig, forteller Frank.
– Hvis mora sanser at kalven er syk, legger den ikke energi i å ta seg av den, opplyser Nils Mathis, slik er bare naturen, tilføyer han.
Reineier Nils Mathis Anti presiserer til slutt viktigheten av å holde avstand til reinen i kalvingsperioden. Men han tar også selvkritikk:
– Vi er for dårlige til å fortelle om hvordan folk bør forholde seg til rein i kalvingstida. Folk er ikke klar over det. Derfor er det viktig å gå ut offentlig med slik informasjon som vi gjør nå. Jeg har god tro på folks forståelse og at de tar hensyn hvis de kommer i nærkontakt med rein i kalvingsperioden, avslutter en optimistisk reineier.
