Tradisjonen tro for årstiden er det utror fra Hemnesberget og til Træna. Det jaktes på storskreien som har seget nedover kysten fra Lofoten. Denne gamle tradisjonen holdes fortsatt i hevd på Helgeland og Hemnesberget.
Nå for tiden så kan man kanskje ikke tolke begrepet «utror» slik det opprinnelig sa noe om. Nemlig at man rodde ut til fiskefeltene. Man kan vel kanskje heller ikke se for seg fortidens utror, med hundrevis av båter på vei ut av havnene, når det i dag kjører en enslig båt ut fra gjestekaia på Hemnesberget.
Men utror er det allikevel, mener de tre glade mannfolkene som i ukesvis har forberedt seg for denne turen.
– Hvordan har dere forberedt dere til denne turen?
– For det første har vi for flere måneder siden avklart tillatelser fra hustruer og barn, sier byssegutt og meteorolog Asbjørn Solhaug, og fortsetter: ?Som ansvarlig for maten, så har vi nå stekt opp fiskekaker og røkt laks, for å ha med på turen. Vi skal jo leve av havet, selv om vi er på havet. Videre så har vi hatt ettersyn på alt av redskap. For ikke å komme i konflikt med fiskeforordningene for line og garnfiske av 1. februar 1786, så skal vi kun drive med juksa. Vi skal ikke jokse!, forteller Solhaug.
– Om vi mot formodning skulle stride mot samme fiskeforordning regel, om at det skal være hvile i søndagsfiske, så ber vi om forståelse for dette mulige lovbruddet. Av matforråd så har vi også med brød og aniskringle. Drikke vil bestå i vann, ispedd kaffe, noe mjød og en liten ankerdram. Kapteinen har hatt ettersyn på hele båten, bunnsmurning, motorolje og ikke minst på styresystemene som er kontrollert grundig. Vi skulle med andre ord være godt forberedt, sier meteorologbyssegutten.
Og været blir bra ifølge YR. De har blitt lovet litt urolig hav på veien ut mot Træna, men ikke mer enn de hevder å tåle.
Kjentmann og matros Rolf Arne Brendberg finner etter hvert veien til havna hvor båten ligger klar. Han er jo tross alt Havnesjef her i marinaen på Hemnesberget. Som matros har han blant annet ansvar for at skjærefjøla kommer med, sammen med stampen for salting av rogn. Under selve fisket vil matrosen også ha ansvar for at andre båter holder seg på avstand. Dette vil han utføre ved enkle tilrop til mulige nærgående fiskefartøy på feltet.
Kaptein og reder, Roger Stensen, har ansvar for navigasjon og logistikk. I siste liten før utror kommer han om bord. På grunn av en lang togreise, har fruen hans pakket og gjort klar Trænakista til han. Håndduken og vaskekluten var lagt øverst, og dermed lett tilgjengelig.
– Hygienen skal i en slik fin båt, være på topp hele tiden, forklarer han.
Så var de klare for utror, og ferden ut mot havet. Matrosen kaster loss, og kapteinen bemerker at dette kunne ha vært gjort litt hurtigere, da sjøveien er lang i dag. Første stopp var bunkerskaia ved Samvirkelagskaia! Siste livstegn fra fiskefartøyet tikket inn torsdag kveld kl. 21:48, med melding om at fiske fartøyet var ankommet Træna i god behold.
Med forståelse om godt fiske, og mye sløying, slo man seg til ro med dette. Ikke før søndagskveld, og man ikke hadde hørt livstegn fra båt og mannskap, ble det tatt kontakt via sms med en av mannskapet.
– Er dere i god behold og hvordan ble fisket?
– Ja, nei vi kom jo hjem lørdagskvelden. Trænhavet var fullt av tung sjø og bårer, men tomt for fisk, påstår kokken Asbjørn forsiktig. Fisken hadde stukket til havs uka før vi kom, så vi var jo heldige som hadde fiskekaker med oss. Vi prøvde litt fiske, men forholdene var ikke slik vi ønsket at de skulle være. Etter samling av mannskapet, tok skipperen det tunge og endelige ansvaret, og avlyste fisket for denne gangen. Fiskeredskaper og utstyr ble stuet vekk, og på lørdag ble kursen satt hjemover, sier kokken stille.
En prat med skipperen får imidlertid frem at de riktignok ikke fisket på Trænhavet. Men at de på grunnene utenfor Solværøyene, og på Utskarpen dro ombord noen torsker. Det sto ikke på programmet at de skulle komme hjem uten fisk. Skipperen opplyste også at noe av fangsten hadde blitt saltet for klippfiskproduksjon, og noe hengt til tørk, og skal bli gjelosing.
Vi merker oss at kokken, som også var meteorolog, ikke sier så mye om værforholdene de møtte på Træna. At de ankom hjemhavna med slukte lanterner, mens folk var opptatt med dagsrevyen, ble heller ikke nevnt i samtalen med skipperen.
Derimot så snakket begge bestemt om at neste års utror måtte skje tidligere enn i år.
Og noen konflikt med fredningen av søndagsfiske fikk de ikke.
