Åge Mastervik var jakt- og fiskekonsulent i Søndre Rana jakt- og fiskeadministrasjon fra 1971 til 1979. Fra 1979 til 1987 var han ansatt som vilt-og fisketekniker i Statens Skoger og var sekretær for samarbeidsutvalget mellom SRJFA Statens Skoger til SRJFA ble oppløst og staten overtok forvaltninga av jakt og fiske i 1987.
Avisa Hemnes har snakka med den tidligere jakt- og fiskekonsulenten for å finne ut litt om bakgrunnen for utsetting av ørret i vatn og tjønner på statens grunn i Hemnes.
Vitenskapelig prosjekt
Mastervik forteller at dette var et prosjekt som var satt i gang noen år før han ble involvert i jakt og fiske i kommunen. Han mener at prosjektet starta etter initiativ fra SRJFA, lokale ildsjeler og Statkraft (daværende Vassdragsvesenet). Sjef for det hele var biolog ved universitetet i Tromsø, Christian Andersen.
Om gjennomføringa sier han dette:
– De som fikk i oppdrag å drive prøvefiske og gjøre biologiske undersøkelser i Hemnes var Jan Evjen og Oddbjørn Nesengmo. De gikk rundt i våre fjellområder med gummibåt og en masse utstyr som var nødvendig i registreringsarbeidet. Dette var et arbeid som var svært krevende- både fysisk og på den fiskeribiologiske siden. Men det ble gitt opplæring i artskunnskap og om hvordan undersøkelsene skulle gjøres. I tjønner med mye røye kunne det bli store fangster. Garnserien som ble brukt var fra 12 og opp til 39 omfar. Det ble ofte lange dager(i telt)og mye skrivearbeid før ei tjønn var ferdig registrert. Det kunne bli hundrevis av fisk som skulle veies og måles og tas prøver av(skjell, otolitter ,mageinnhold og parasitter)var et arbeid som var tidkrevende og måtte gjøres på en faglig og sikker måte.
Nitid prøvetaking
I tillegg ble det i det enkelte vatn, tatt vannprøver, bunnprøver, sedimentprøver og Ph-prøver, næringsgrunnlag og gyteforhold. Det ble registrert og gjort undersøkelser i ca.100 fiskevatn på statens grunn. Små tjønner, helt ned til et par dekar ble registrert med et nummer og eller kjent navn.
Hensikten med prosjektet
Hensikten med undersøkelsene, mener jeg, var å registrere behovet for kultiveringstiltak- som kunne bøte på de skader kraftutbyggingen har påført innlandsfiske i kommunen. Ved at det i etterkant av undersøkelsene ble laget en driftsplan for det enkelte vatn kunne man få verifisert behovet for fiskeribiologiske tiltak(fiskutsetting, utfisking).
– Så det hele var vitenskapelig gjennomført?
– Ja, det var det, og alle prøver ble putta på glass og sendt til Tromsø. Hver eneste prøve er blitt loggført og finnes sikkert i ett eller annet arkiv.
Settefisk og settefiskanlegg
Den første settefisken kom fra Mofjellet. Senere ble det bygd opp et settefiskanlegg på Bjerka, med tanke på årlig utsetting av ørret.
– Det ble vel også satt ut fisk fra andre ørretstammer?
– Det ble det. Bjornes-ørret og Tunhovd-ørret var kjent for å være storvokst, så det ble tatt befrukta rogn fra disse stammene og klekket lokalt. Ellers ble det også tatt settefisk fra lokale stammer.
– Var det bare på grunn av størrelsen at det ble importert fisk fra Bjornes og Tunhovd?
– Nei, det var ikke den eneste grunnen. Tanken var å bygge opp under kannibalisme. Den storvokste ørreten skulle spise av smårøya som det var for mye av i enkelte vatn.
– Hvem sto for utsettinga?
– Det gikk for det meste på frivillighet. Søndre Rana jakt- og fiskeadministrasjon leide fiskerettighetene hos det som den gang hette Statens Skoger, og både de og Korgen Jeger- og fiskerforening var med på arbeidet. Det var stor aktivitet i de foreningene på den tida. Det fantes noen fisketomme vatn på den tida, og dem ble det også satt ut fisk i, men det var også en del vatn der det ikke ble foretatt utsetting.
-Blant annet i Gåsvatnet var det mye fisk fra før, så der ble det ikke satt ut noe.
– Hva med Bleikvatnet og Røssvatnet?
– I de regulerte vatna ble det foretatt egne undersøkelser, og det ble ikke satt ut fisk der i første omgang. Dette gjaldt Bleikvatnet, Røssvatnet, Grasvatnet, Kjensvatnet og Store- og Lille Målvatn og Bleikingan.
– Hvor lenge fortsatte denne kultiveringsperioden?
– Den fortsatte vel til Søndre Rana fiskeadministrasjon ble oppløst en gang på 90-tallet. Da overtok Statskog all administrasjon og salg av fiskekort.
– Når kom du inn i dette arbeidet?
– Jeg begynte i Statskog først på 70-tallet, og da var det meste av arbeidet ferdig. Det som var igjen var noen vatn mellom Leirskardalen og Målvatna.
– Hva med utsettingsprogrammet?
– Det fortsatte og jeg var med på å følge det opp. Det var et pålegg til kraftutbyggerne at de skulle sette ut et visst antall fisk, og det var satt opp en plan over antall fisk pr. år i hvert vatn.
– Hva synes du om resultatet av dette arbeidet?
– Det er lenge siden jeg var involvert, så jeg har egentlig ingen anelse om hvordan situasjonen er i dag.
– Kan du tenke deg andre grunner til at det ble satt ut ørret?
– En av grunnene var vel at ørreten hadde høgere status hos dem som ledet prosjektet, og så var det kanskje litt mer motstand i den enn i røya, når en fikk den på kroken. En annen grunn var vel at mange av røyevatna var overbefolka av smårøye. Det ble prøvd med utfisking, men resultatet var dårlig.
– Hva synes du om ressursbruken?
– Det ble brukt voldsomt mye ressurser, og resultatet har vel ikke vært all verden.
– Kjenner du til det nye prosjektet med å rydde ut ørreten i vatn der det har blitt for mye?
– Jeg har hørt rykter om det, men jeg kjenner ikke til det konkret.
–Hva med utsetting av røye?
Nye tider og nye teorier
– Tida har forandra seg, og jeg tror nok at en får lov til å sette ut røye i dag. Det var i si tid en teori om at det skulle gå an å ha både røye og ørret i samme vatn, siden de beita på forskjellige arter, men den teorien viste seg å ikke holde stikk. En annen sak er at ting som fungerer lenger sør, slett ikke behøver å fungere her nord, sier Mastervik til avslutning.
