Også i jordbruket skjer det strukturendringer i driftsformen. I Kongsdalen har fire bruk gått sammen for å gjøre arbeidsplassene bedre.
Det har nå gått fem år siden brukerne startet Kongsdalen Samdrift DA.
– Da var de gamle driftsbygningene på brukene så gamle og nedslitte at enten måtte det bygges nye, eller så var det bare å legge ned driften, forteller Jon Viggo Storesund som er en av eierne.
– Driftsbygningen har en grunnflate på ca 1.500 kvadratmeter, og kostnaden kom på ca 11 millioner, forteller en av de andre eierne, Stig Heggedal.
STOR BUSKAP
For å skaffe nødvendig inntekt på en såpass stor bedrift, må produksjonen opp i betydelig størrelse, og det krever mange dyr i fjøset.
– Vi har 54 årskyr, det vil si antall kyr i melkeproduksjon. Ikke alle disse produserer melk til samme tid. Naturen er slik ordnet at kyrne ikke produserer melk hele året, det har med kalving å gjøre. I tillegg har vi det samme antall ungdyr slik at totalt antall dyr ligger på rundt 110, forteller Stig og fortsetter:
– Kvigkalvene setter vi på, det vil si at de blir satt i melkeproduksjon når de blir voksne. Oksekalvene fôrer vi opp til slaktedyr, og denne kjøttproduksjonen utgjør en del av inntektsgrunnlaget vårt.
EIERFORHOLD OG ARBEIDSFORDELING
Tre av de fire eierne har hver en andel på 30 prosent, den fjerde eier de resterende 10 prosentene. Ved oppstarten gikk de tre største eierne inn med like deler av dyr og melkekvoter, mens den fjerde bidro med tilsvarende innsats. Arbeidsinnsatsen fordeles etter samme prinsipp, det gjelder også utbyttet.
Arbeidstiden er opplagt slik at to tar seg av de daglige gjøremålene. Det er ikke noen form for timeregistrering, arbeidsvolumet er ganske det samme hver dag. Det fører til at når oppgavene er utført så er arbeidsdagen over og karene kan ta kveld. Så kan det riktignok forkomme at det oppstår situasjoner som krever en ekstra innsats, og da må slike ting også tas med.
Ordningen medfører at karene er på arbeid i to uker og har fri en uke. Dette gjelder de som har de største eierandelene, fjerdemann tar sin arbeidsinnsats etter nærmere beregning.
Jon Viggo og Stig er enige om at en slik arbeidsordning er fin.
– Vi har mer fritid nå, vi behøver ikke å arbeide døgnet rundt, sier Jon Viggo. Og Stig tilføyer:
– Det er mye mer fritid nå enn vi hadde med den gamle driftsformen, og det er en betydelig gevinst med omleggingen.
ARBEIDSOPPGAVER
Fôret som dyrene får, består av gress fra rundballer og av kraftfôr. Hvert av brukene høster gress på sine eiendommer, og får betalt en fast pris pr. rundball. Ved fastsettelse av pris, legges til grunn alle kostnader vedrørende produksjonen. Hvert bruk har eget produksjonsutstyr som traktorer og rundballepresse og sørger for nødvendig utstyr som f.eks. plast rundt ballene.
Selve fôringen i fjøset foregår ved at rundballene hentes på lager med gaffeltruck, og kjøres fram til fôringsvognen som fordeler fôret ut til dyrene. Det er alltid gress i fôringsrennen som er tilgjengelig for dyrene, slik at de kan spise til alle døgnets tider.
Kongsdalen Samdrift DA driver etter prinsippet Lausdrift. Her går dyrene lause i fjøset. De står ikke bundet på hver sin bås. Systemet stiller store krav til renhold, et krav som delvis løses med at det går mekaniske skraper langs gulvet. Båsene der dyrene hviler, må derimot rengjøres ved at det brukes håndholdte skraper. I tillegg spyles båsene en gang hver måned. For å lette renholdet strøs alle gulv med sagflis.
Fôring med kraftfôr tar melkeroboten seg av. Som navnet indikerer, tar den seg også av melkingen. Hele operasjonen her er datastyrt. Hver ku er utstyrt med en databrikke som har opplysninger om hvor mye fôr den skal ha. Den riktige mengde kraftfôr porsjoneres ut i et matkar. Kua spiser så maten mens roboten plasserer en sugekopp på hver spene og foretar melkingen. Den aktuelle melkemengden blir også registrert for hver enkelt ku. Er mengde for liten, kan det få de alvorligste konsekvenser for kua. Da er ikke vegen lang til ditt eller mitt spisebord.
– Melka går i rør til tanken uten at vi behøver å gjøre noe med den. Den eneste behandlingen er at den siles, og vi må sørge for å skifte filter. Vi må også passe på at det ikke blir forurensinger i form av såpe, medisiner o.l, forteller Jon Viggo.
Hver måned tas det prøve av melka fra hver enkelt ku. Hvis en prøve viser avvik fra det normale, kan det hende at det må settes inn tiltak.
ET GANSKE FRITT LIV FOR DYRA
Om vinteren holdes dyrene inne i fjøset, men om sommeren har de større frihet. Ungdyra går ute på beite hele sommeren. For melkekyrne holdes døra åpen på dagtid slik at de kan gå ut etter eget ønske. Utenfor fjøsen er det en luftegård de kan oppholde seg i, men det er ikke noen mulighet for beite her.
– Er det vanskelig å få dyrene inn igjen når de først har fått smaken på utelivet?
– Den første uka om våren kan de nok vise tegn på ikke å ville inn. Etter hvert dabber interessen av for utelivet, spesielt hvis det er mye bitere, da vil de fort inn igjen, har Stig erfart.
– Før i tida var gårdsdrift ofte et familieforetak der flere familiemedlemmer deltok i arbeidet. Er det noe lignende her?
– Nei. Bedriften gir for lite inntekt til det. Vi må ha andre inntektskilder i tillegg for å få det til å gå rundt. De familiemedlemmene som er aktuelle i så måte, har annet arbeid. Men vi tar ofte barna med hit for at de skal bli vant med dyr, avslutter Jon Viggo.
Det siste kan vel også være et ledd i å sikre framtidige drivere.
