I gatebildet kjenner vi han lett igjen med hatt og langt hår. En skikkelig freaker er det nok mange som tenker. Men han har mange andre kvaliteter og interesser som nok ikke alle kjenner til. Vi har tatt en prat med Odd Johan Horseng.
Som gutter flest så var det lek og utforskning av nærområdene som var hovedaktiviteter på slutten av 50-tallet.
– Vi var høyt og lavt, i fjæra og i skogen. Som «Ytterunge» så var fjæra og og skoleområdet med parken steder vi ofte lekte. Jeg husker at jeg og Bjørn Albert Fjeldavli hadde en del felles glede i å snekre den gangen. Vi bygde og laget mange fine ting, tror jeg! Og da vi begynte på skola så fikk vi selv bestemme hva vi skulle lage i sløydtimene. Vi kunne jo allerede bruke verktøy, forteller Odd Johan.
– Og så husker jeg når Bjørn fikk seg egen trompet. Da var jeg misunnelig! Før det hadde vi bare spilt på blokkfløyte sammen, og nå sto han der med en ny trompet. Jeg sluttet med blokkfløyta da, men fikk heldigvis etter hvert trompet jeg også.
Keramiker og kunstner
– Når fikk du med interessen for keramikkhåndverket?
– Jeg husker at da jeg gikk på realskolen på Hemnesberget, det måtte ha vært i 1968, så fikk jeg muligheten til å prøve å keramikkarbeid i en sløydtime. Den gangen var det jo sløyd eller husstell, og skola hadde fått anskaffet seg en keramikkovn. Kan huske at jeg syntes at jeg fikk det til, og interessen startet nok der, sier Odd Johan.
Etter realskolen søkte han seg inn på folkehøgskolen på Melhus, Trøndertun, og formingslinja der.
– Jeg fikk lære å jobbe med blant annet keramikk, og skjønte nok at ett år der ikke var nok for å lære alt. Etter ei tid i Danmark som rockemusiker med Freak, så var jeg tilbake på Trøndertun for å ta ett nytt år der. Jeg ville så absolutt lære meg mer. Så i 1973 -74 var jeg der for andre gang. Etterpå var jo ikke veien lang til Trondheim, og Kunstskolen i byen. Jeg fikk med meg 4 år der, og kom meg nok et langt skritt videre med det å beherske både keramikk og glasskunst, forteller Odd Johan.
– Har du noen gang hatt kunst og keramikk som et levebrød?
– Selv om jeg har drevet med kunst i alle år, så har jeg ikke hatt det som levebrød. Selvfølgelig har jeg produsert mye og solgt mange av mine produkter, men det har bare vært i perioder av mitt liv. Jeg var nok mest aktiv med keramikk og glass da jeg hadde lokaler på Olsenhågen fra 2000 til 2011. Den gangen fikk jeg anledning til å jobbe fritt, og hadde mange morsomme oppdrag. Glasskunsten var noe jeg hadde lyst på å utvikle bedre da, og det følte jeg at jeg fikk til, forteller Odd Johan, og legger til at han har produsert en del for Hemnes kommune, og fikk også oppdraget med å produsere tommelen til «Tommel Opp» prisen.
Hemnesværingen som også har bodd andre steder
– Har du alltid bodd på Hemnesberget ?
– Nei jeg har jo ikke alltid bodd på her på Hemnesberget. Etter flotte ungdomsår og skolegang havnet jeg etter hvert sørpå. På slutten av 70-tallet og først på 80-tallet så var tilværelsen litt omflakkende. Det var reising og spilling, og litt keramikk.Jeg fikk i den perioden arbeid på Glava-fabrikker i Trøgstad, og så ble det til at jeg stiftet familie der nede. Etter ei tid på Glava, fikk jeg i 1985 arbeid innen reklameindustrien. Da ble det pendling mellom Trøgstad og Oslo for å arbeide i et firma som heter Messer & Display.
Da var det bygging av store og små messe stands, og vi arbeidet både i inn og utland. Her hjemme var det jo Sjølystmessa som var den største, forteller Odd Johan Horseng videre.
– Dessverre så fikk jeg skader i ryggen i 1994, og har siden gjennomgått flere operasjoner uten at ryggen ble bedre.
– Men tilbake til spørsmålet, så kom jeg tilbake til Hemnesberget i 1994. Siden da har jeg hatt mitt bosted her. Jeg og Wivian kjøpte det huset vi bor i nå i 2006. Borgen, som huset heter, er bygd i 1873 av en snekker som het Karl Magnus Andersen. Han var forresten også med på å starte sagbruket på Hemnesberget, forteller Odd Johan.
– På 20-tallet ble huset påbygd litt, og fikk den formen det har i dag. Det var den gangen Thonius Thoresen som eide huset. Han var snekker og salmaker på Hemnesberget. Vi har pusset opp og forandret litt inne siden vi overtok, og nå sist har jeg endelig fått på plass et nytt keramikkverksted. Det mangler kun å koble strøm til keramikk ovnen, så er jeg klar for produksjon.
Rocker og messingblåser
Odd Johan Horseng har alltid hatt musikken med seg. Som tidligere omtalt blokkfløytespiller, så begynte han i Hemnes skolemusikk som 9-åring. Som alle andre den gangen måtte han prøvesynge og spille hjemme i stua hos Beate og Roar Bang. Han besto prøven, og har siden hatt korpsmusikken i sitt hjerte. Det ble skolemusikk, voksenmusikk og storband, og til tider som musikklærer på trompet for korpset.
I dag består trompetspillinga mest av toner i Freak, i Sledge Ride til jul, og selvfølgelig terrassetoner ut over Hemnesberget. Da lyder det kjente toner fra «Ut mot havet» over mot Sundsholmen.
– På 60-tallet var det jo rockegrupper det skulle være, og for oss ble det mest coverband. Det ble hørt mye på musikk i radio den gangen, og det var også grammofonplater som vi hørte på. Twice Dimension ble startet av en gjeng som besto av Frank Marstokk, Torleif Larsen, Øystein Johansen, Jan Steinar Wang, og meg. Det var coverlåter det gikk mest på, og som det kunne danses til husker jeg.
– Etter hvert endret vi navnet til Kjuus. Det skulle da være på ekte hæmnesværing. Musikken ble nok mer og mer rockete, og Rolling Stones ble jo et stort forbilde for oss. Vi ble etter hvert så flinke at vi måtte ut på turné, syntes vi.
– Men først måtte vi bytte navn igjen. Kunne ikke dra på turne og hete Kjuus. Engelsk skulle det være, og det nye navnet ble Freak. Jan Steinar Wang hadde da sluttet i bandet.
Den første turnen gikk nordover, og da med spilling på ungdomshus og bygdehus. Den gangen var dette vanlig, og folk gikk jo ut for å feste og danse da, mimrer Odd Johan.
– Etter det lokale turnelivet var over, så var ikke veien lang for å utforske det store utlandet. Nærmere bestemt Danmark med København og Christiania. Den evig unge Reidar Sørensen, som den gang var enda yngre, og vokalist i Freak, snek seg med til Danmark, noe som selvfølgelig skapte harme og utrygghet i «heimhusan», fortelle Odd Johan. Men som det meste her i livet så gikk det bra til slutt.
Odd Johan forteller også om revirkampen på Hemnesberget, hvor Kjuus/Freak og Alberts kjempet om å være stedets band. Mye sto på spill, da det dreide seg om få de fineste jentene som sine fans.
– I perioden 1982 til 1985 så tok Frank (Marstokk) og jeg initiativet til noe vi kalte Hemnes Musikk Weekend. Dette var en slags festival i ei helg, hvor mange grupper kom hit for å spille. Vi klarte også i 1982 å få til produksjonen av Hemneskassetten som sikkert mange husker. Da fikk vi bruke sangerhuset, hvor vi rigget oss opp med studioutstyr for å ta opp masse lokal musikk. Det var band, kor, korps i mange variasjoner, og det ble gjort 20 opptak som nå ligger på kassetten.
– Jeg husker at veien forbi sangerhuset ble stengt for trafikk mens vi gjorde opptak. Det skulle jo ikke komme støy inn i opptakene. Naboene ble forsiktig oppfordret til å reise på hytta, da det kunne bli mye musikk i opptaksperioden, forteller Odd Johan med glød.
– John Sørensen som skulle spille inn «Fiolen» og «Spønarn» på munnspill, sammen med bla. sønnen Roald, hadde en uvane å trampe takten nokså kraftig. Dette kunne ikke bli med på opptaket, så han fikk forholde seg til å ha ei pute under taktfoten, husker Odd Johan.
– Freak er jo også i dag et av mine musikalske alibi. Gamle gubber er vi jo ikke, og vi har stor glede av det vi holder på med. Musikken har alltid hatt en trygg plass i mitt liv.
Kokken Odd Johan
– Hvorfor denne interessen for mat?
– Tja, det med at jeg liker å lage mat har vel bare blitt slik. Husker at jeg som liten ofte satt på kjøkkenbenken hjemme hos bestemor Marie Andersen, når hun laget mat. Den dag i dag har jeg personlig stor sans for hjemmelaget vanlig mat.
– Pappa var sjømann og kaptein , og dermed borte lenge av gangen. Da ble det til at alle huslige sysler interesserte meg. Etter hvert som jeg ble gammel nok fikk jeg ta del i, og hjelpe til med det meste hjemme, forteller Odd Johan Horseng.
– I dag blir jeg av og til kontaktet for å lage til mat i store og små selskap, og det er noe jeg liker. Da skal maten tilberedes og smake like godt som på en restaurant, om ikke bedre. Det største selskapet jeg laget mat til var på 150 personer. Da skal alt gå på skinner, og alle planer må følges slik at måltidet blir en opplevelse for gjestene.
– Hjemme har vi laget til et fint og funksjonelt kjøkken, og det er nok den plassen jeg liker best å være, avslutter Odd Johan, og fyrer opp gasskomfyren for å gjøre klar middagen til fruen som snart kommer hjem.
