Oddbjørn Nesengmo var sammen med Jan Evjen med på prøvefiske i en rekke vatn og tjønner på statens grunn i Hemnes i tidsrommet 1969-1972.
Oddbjørn forteller at det var Søndre Rana jakt- og fiskeadministrasjon som var arbeidsgiveren deres. Sjefen deres var Nils Iversen, leder for SRJFA. Oppgaven var å kartlegge alle vatn på statens grunn i Hemnes.
Så snart de fikk sommerferie, var det travelt med å ruste seg ut for tre uker i fjellet. Det var mye utstyr som skulle fraktes opp, garn, gummibåt og proviant. I tillegg til prøvetaking av vatn, fisk, matforhold, bunnforhold m.m., målte de dybden på vatna. Noen av de minste vatna var ikke avmerka på kartet, og da laget de skisser av dem.
– Jeg har forstått det slik at dere sendte resultatene av prøvefisket til Tromsø?
– Ja, de ble sendt til Tromsø, og deretter kom det beskjed om hva slags tiltak som skulle settes i verk. På den tida var det en trend der det bare var ørret som gjaldt. Det var den som var «alle sportsfiskeres drøm», røya skulle bort. Fant vi et brukbart ørretvatn, var alt bra, men var det derimot et godt røyevatn, så ble garnfiske tillatt. Røyevatna skulle tømmes slik at det kunne settes ut ørret.
Oddbjørn har prata seg varm, og han har sier sin hjertens mening om prosjektet og det som ble gjort i etterkant.
– Hvis vi hadde innvendinger og ville beholde røya, ble det bar henvist til overbefolka røyevatn som for eksempel Raumålingstjønna. Vi argumenterte med at i Gåsvasstjønnene var det omvendt. Der var det mengder av småørret, men det fikk vi ikke gehør for. Dette likte jeg så dårlig at jeg ikke orka å være med lenger. Vi som hadde prøvefiska og var kjent i vatna ble ikke hørt i det hele tatt.
– Det går ikke an å sitte på et kontor og fortelle hvordan ting fungerer i naturen. Det beste er å ikke blande seg i naturens gang i det hele tatt. Det går best når naturen får ordne seg selv, avslutter Oddbjørn.
