Hemnes historielag traff innertier ved å arrangere foredragskveld med historikeren Alf Ragnar Nielssen, mannen bak boka «Landnåm fra nord». Han har landa på at det historiske Hefni er Hemnes.
– Det må ha blitt foretatt en overdimensjonert markedsføring av dette, sa leder Ørnulf Skjæran ved åpninga av kveldens tema. Da hadde godt over hundre historieinteresserte trengt seg inn i Aulaen på Hemnes.
Forsamlinga blei ikke skuffa. Nielssen holdt et meget grundig innlegg, der han systematisk tok for seg summen av de funn han hadde gjort i løpet av fleire års studier, deriblant tretten besøk på Sagaøya i vest; alt krydra med sitater og billedstoff.
Helgelendinger i stort antall
Nielssens funn baserer seg på gjennomgang av tilgjengelig litteratur, i all hovedsak islandske bøker fra middelalderen, fra 1100-1300. Riktignok er nedtegnelsene gjort over 200 år etter landnåmstida på 8-900 tallet, så en skal ikke se bort fra feil og mangler. Likevel er bredden i litteraturen såpass stor at den innbyr til troverdighet. Men en skal være klar over mytedannelser og overdrivelser.
Så viser det seg at emigrasjonen fra Nord-Norge, og Helgeland, var atskillig meir omfattende enn det som har vært vektlagt i tidligere framstillinger, der Vestlandet og Trøndelag har blitt regna som hovedområder. I tillegg nevnes navn på steder og personer, deres bakgrunn og familieforhold, og hvor de slo seg ned på Island. Folket på Sagaøya har tatt historia si på alvor, og i databaser kan enhver islending følge sine forfedre bakover til landnåmsmennene, slik Avisa Hemnes nylig kunne vise til, i samtaler med Bjarney Grimsdottir som nå bor på Finni. Ho er 33. generasjon etter Ingemund Gamle fra Hefni.
I følge Nielssen er omtrent 30 prosent av den nord-norske utvandringa fra området i dag regna som Helgeland, og det betyr etter beregningene mange hundre mennesker.
Utreise av tvang?
I skriftene går det fram at stridene om kongsmakta i «Norvegr» gjorde mange småhøvdingar fredløse, da de hadde tatt «feil» parti, og måtte dra fra området. Island blei redninga. Her var nytt, ubebodd land; rikt på naturlige ressurser i en tidsperiode med bedre klima enn vi har i våre dager.
Seinere gikk jo ryktet om dette, slik at fleire dro etter som reine lykkejegere.
Helgelendingene fant områder mest i sør, vest og nord på Island. Fleire av dem som først dro, omkring 880, blei stormenn på øya og delte seinere ut land til nyankomne.
Men hvor var Hefni?
Et hovedpoeng for forsamlinga var å få rede på om navngitte høvdinger blant håløygene kunne komme fra dagens Hemnes. Nielssen hadde, med støtte fra anerkjente navnegranskere ved universitetet i Tromsø, meint at fra det handfaste sitatet fra ei kilde «…. fra Hefni nord i Håløyg..»
kunne en utlede namnet som dagens Hemnes. Her har han i etterkant møtt noe motbør, men fleire andre moment kan peke i retning Hemnes. Her fikk Nielsen god støtte fra to av de fremste av lokale historieinteresserte, nemlig Steinar Jørgensen og Per Kr. Steinmo.
Steinmo påpekte at Hefni ligger nært det islandske høfn som betyr hamn. Og på Hemnes stikker et nes ut og skaper gode hamneforhold , der en kan velge side etter hvor vinden kommer fra. Dermed kan Hefni betyr Havn, og videre i tidens løp har blitt til Havnnes, dagens Hemnes.
Noen kritikere meiner Hefni skal ha vært ei øy. Da skal en være klar over at Hemneshalvøya en gang var ei øy, og namna henger ofte lenge i; eldre folk sier fremdeles «Hemnesøya».
Her kom Jørgensen inn og bidro med opplysninger om stedet Sund. Av namnets kortform kan det sluttes at bosettinga her er meget gammel. Det skal til og med være funnet pollen i jorda på Sund fra korn dyrka 2000 år før vår tidsregning. Et meget klart bevis på aktivitet i området er det vikingesverdet som er funnet på nettopp Sund. Dessuten har dagensVeten i eldre tid blitt kalt Sundsfjellet, og heile området har i perioder også hatt namnet «Sundsøya».
Nielssen la vekt på at Hemnes har vært kirkested sia 1200-tallet. Så godt som alle kirker etter kristninga blei bygd ved et høvdingesete, noen ganger direkte på det tidligere hovet, stedet for blot. En kan av dette slutte at Hemnes nokså sikkert har vært et høvdingesete.
Avslutningsvis fortalte han at de kjente skriftlige kilder nå er tømt, og at det heretter er arkeologiske funn i området som kan belyse historien nærmere. I så måte er sverdfunnet meget interessant.
I salen blei det også nevnt noe om mulige gravhauger, både i Geitvika og på Hundneset.
I forbindelse med dette kunne den nytilsatte museumsbestyrer Sissel Lillebjerka gi opplysninger om lovverket angående funn gjort av private, der det er sterkt ønskelig at alt blir rapportert inn. Her kan det gjøres lokalt, eller en kan gå til nettsidene for NTNU i Trondheim.
