Hva er egentlig bakgrunnen for Klemetspelet? Vi har fått noen av de involverte til å fortelle om Klemet og hans familie i Krokan i Leirbotnet.
Kjell Joar Petersen-Øverleir forteller om sin idè om Klemetspelet:
– Jeg var fascinert av historien om Klemet. Og jeg hadde både sett andre spel rundt omkring og også jobbet musikalsk med andre spel. Dermed kom ønsket om å få til det samme her lokalt i Korgen og i
Leirskardalen. Nå har vi lykkes med det og kanskje kan vi få et Klemetakademi etterhvert? Det kan være et museum, inneholde ulike former for kunst, kultur og musikk. Her er uante muligheter, forteller en engasjert Kjell Joar.
Historien om Klemet
Per Jomar Hoel informerte kort om historien rundt Klemet.
– Det er 3 historier: Det er den som er dokumentert og sann. Så har vi folkehistorien med anekdoter og myter. Hva som er sant og hva som er oppspinn vites ikke. Så har vi den 3. historien som er Klemetspelet. Vi kan jo sågar si at vi har den 4. historien også, mener Per Jomar, og det er vår egen opplevelse som vi sitter igjen med etter Klemetspelet. Fortellingen er skrevet av Stig Bang, og utspiller seg på slutten av 1800-tallet og fram til Klemets død. I år er det akkurat 100 år siden Klemets død. Vi har sett at Klemetspelet har gitt oss en bonus: De sosiale båndene mellom alle aktørene, små og store som har jobbet sammen på kryss og tvers over så lang tid. Skuespillerne er blitt som en familie av det å arbeide sammen så tett. Vi ser gleden over å mestre og tårer og vemod når det er ferdig.
Eivindstua
Inger Lise Pettersen er sjefsgeneral for hele arrangementet. Hun informerte om hva som finnes rundt omkring, og nytt av året var bruken av Eivindtunet, men bruk av Eivindstua, et gammelt hus på gården som er noe restaurert og klargjort til å brukes hele helga som kafé.
– Vi er veldig takknemlig for å få bruke huset. Og det er også nytt av året at gammelfjøsen til Arnfinn Brendmo er i bruk til utstillinger. I 2003 laget en skoleklasse i Korgen en modell av Jamtjorden slik det så ut i 1893. Det var da fire gårder hvor gårdshusene var plassert i ett tun, og det var tilsammen 42 hus og bygninger på Jamtjorden da, faktisk som et lite tettsted. Disse gårdene er nå tre gårder, og alle grunneierne har bidratt til at det er mulig å gjennomføre arrangementet på Jamtjorden. Det er ingen selvfølge at vi får ha dette her, og derfor er det helt uvurderlig at Eivind Leirskar, Arnfinn Brendmo og Kjell Magne Sandmo har vært så velvillige, sier Inger Lise.
Båtklammer
Avdelingsleder for museum i Hemnes kommune, Geir Valla, fortalte om bruken av båtklammeret.
– Det er kommunevåpenet til Hemnes kommune, og det var kunstneren Anne Lofthus Valla som var skaperen av å bruke båtklammeret som kommunevåpen. Det er bygd på tusenvis av Nordlandsbåter i Hemnes kommune, en av kommunene med flest bygde båter i Norge. Båtene ble bygd på gårdene av bønder, som ofte ikke hadde annen tilgang til penger. Det var naturalhusholdning og bønder byttet til seg varer. Men båtene de bygde kunne de selge, så det var en viktig inntektskilde og gav rene penger. Min bestefar bygde i gjennomsnitt en båt i måneden, forteller Geir Valla.
– I år har vi ønsket å leke oss med klammeret. Og utlyst konkurranse om å dekorere det fineste båtklammeret, og syv kunstnere har gitt sitt bidrag.
Fotografiutstilling
Geir fortalte også om fotografiutstillinga i gammelfjøsen som var nytt av året:
– Innerst i et arkiv hos NVE i Oslo dukket det opp bilder av Klemet. Ett nærbilde av Klemet tatt i 1883, mest sannsynlig med Hemneskirka i bakgrunn. Disse bildene var tatt i 1883 av Charles Rabot, en fransk geolog som utforsket Okstindene og brukte Klemet som fjellfører. Adolf Hoel, en annen geolog som også utforsket fjellene her brukte også Klemet som kjentmann og hadde fotografier brukt ved Polarinstituttet i Tromsø. Begge tok bilder av Klemet som aldri før er sett. Dette er en unik oppdagelse, avslutter en engasjert museumsstyrer som har gjort dypdykk etter materiale.
