Manglende inngjerding av jernbanesporet gjennom Hemnes dreper sau hvert eneste år. Så langt i år har åtte mistet livet, og det ser ikke ut til å ta slutt.
Mens hundeeierne har båndtvangen å forholde seg til avfeier Jernbaneverket krav om inngjerding av skinnegangen. Dette har skapt store problemer for gårdbruker Ole Reidar Davidsen på Mula. Forrige helg mistet han fem sauer etter at toget feide gjennom en flokk med sau, natt til tirsdag skjedde det igjen.
– Jeg ble oppringt halv to i natt av en vakt i Jernbaneverket. Toget hadde trolig kjørt på sau, men de hadde ikke stoppet for å undersøke. Jeg fant fram boltepistolen og dro ut for å lete, forteller Davidsen.
– Stopper de ikke vanligvis og avliver dyrene de kjører på?
– Nei, de verken stopper eller avliver. Før gjorde de det, men nå har det blitt frivillig for togpersonellet å ha våpen med. En boltepistol er så enkel at det burde de fått til å anvende, mener han.
For å ferdes langs jernbaneskinnene skal det være med vakt fra Jernbaneverket, og all togtrafikk skal stanses. Ettersom Jernbaneverket eller NSB ikke stopper for å undersøke og eventuelt avlive skadede dyr må gårdbrukeren selv ut.
Ulovlig sanking
– Egentlig har jeg ikke lov til å ferdes alene på linja, men jeg fikk lov via telefon. Jeg gikk så langt jeg kunne langs skinnene, men fant ingenting før jeg nådde nærmeste tunnel. Den klatret jeg over for å komme meg videre, og etter et par timer fant jeg endelig et lam som fulgte etter mora ved å dra seg etter framføttene. Jeg fikk avlivet det og fjernet de øvrige sauene fra linja. Mora blir nå uten lam, og sannsynligvis vil det resultere i jurfeil slik at hun må slaktes til høsten.
– Det ble ikke mye søvn i natt?
– Nei, jeg var hjemme igjen i firetiden, men det er ikke så lett å få sove etter noe slikt. I morges kom en vakt fra Jernbaneverket, da fikk jeg kjøre sekshjuling etter skinnegangen slik at jeg fikk tatt rede på lammet. Da hadde mora kommet tilbake til lammet igjen, forteller en tydelig preget sauebonde.
– Hvordan er det å drive med sau med jernbanelinja rett forbi?
– Jeg hører jo at togene fløyter, og når de fløyter ekstra så er jeg selvsagt redd for at det skjer igjen. Naboene er flinke å ringe om de ser sau på linjen, da er det ut å sanke selv om det ikke er helt lovlig å ferdes på linja, sier han.
Mangelfull varsling
– Får du beskjed når det skjer uhell?
– Noen ganger blir jeg oppringt av politiet eller Jernbaneverket, men det hender at jeg ikke får beskjed i det hele tatt dessverre. Dette har heldigvis bedret seg den senere tid.
Ole Reidar Davidsen er en av mange unge bønder i Hemnes, og kjøpte gården allerede i 2005, bare 19 år gammel. Siden har han utvidet både gårdsdriften og bygd ny bolig. 53 sauer har nå blitt til nesten 300 vinterfora dyr. Med lammene har han cirka 700 dyr ute på beite, og er en av de største på sau i Hemnes. I tillegg har han bygd opp en besetning med ammekyr med 25 skotske høylandsfe.
– Er det mye jobb å være bonde?
Ole Reidar smiler mens han svarer.
– Det vil jeg si. I tillegg jobber jeg som snekker det meste av vinteren, det er store investeringer som skal dekkes inn, sier han uten antydning til å angre på valget om å bli bonde.
Hvert eneste år har 10-15 sauer blitt drept av tog, og problemet har vært tatt opp med Jernbaneverket mange ganger.
Avviser gjerdeplikt
– De hevder de ikke har gjerdeplikt. Det står et gjerde langs linja, men vedlikeholdet av dette stoppet opp på 70-tallet. Nå ligger det for det meste helt nedbrutt, og har ingen reel funksjon lenger. Jernbaneverket mener dette ikke er et gjerde, men grensemerker, forklarer han mens han løfter opp et gjerde med sju strenger som ligger på bakken.
Davidsen forteller at det også er store problemer i nabokommunene våre. Selv har han cirka en mil med linje som går gjennom beitelandet han benytter.
– Tar jernbanen ansvar for det som skjer?
– Joda, de erstatter dyrene som blir påkjørt. Det er ei papirmølle å gå gjennom og tar lang tid. Satsene er heller ikke all verden og jobben jeg har med å ta rede på dekkes ikke. I tillegg holder de materiell for 6.000 kroner i året slik at jeg selv kan sette opp gjerde. Jobben må jeg dekke selv, og da blir det også mitt ansvar for ettertiden å vedlikeholde. Jeg har allikevel valgt å ta imot dette, nærmest i desperasjon. Jeg går og lapper på problemområder, og har tatt et par kilometer de siste årene.
Han forteller at fjoråret var et godt år der bare 7-8 sauer ble drept.
– I år er sauene allerede sendt til fjells, men det er fortsatt full vinter i høyden og da trekker de nedover for å finne mat.
– Finnes det andre virkemidler du kan benytte for å avhjelpe situasjonen?
– Nei, det er vel ikke det, sukker han. ? Det eneste ville vært nytt beiteland, men det er uaktuelt.
I tillegg til sau blir det hvert eneste år påkjørt en god del elg i området.
– I vår har det også blitt påkjørt rein i området, de har kommet ned fjellet, og da må de følge linja, det går rett i fjorden og de har ingen annen mulighet.
Tapte rettssak
Problem med påkjørsler av sau er ikke enestående for distriktet. Fire kommuner gikk til sak mot Jernbaneverket i 2009 med krav om gjerde langs linja. Etter å ha vunnet saken i lagmannsretten ble det tap i Høyesterett i 2012. En egen avtale for Dovrebanen har gitt gjerde der, men jernbanen er allikevel underlagt regler som pålegger dem aktsomhetsplikt.
Banesjef for Nordlandsbanen sør, Bjørn Sørum, henviser til gjerdeloven som tilsier at det ikke er en generell plikt til å sette opp gjerde, men kan inngå avtaler der påkjørsler er et problem.
– Jernbaneverket Nordlandsbanen stiller med materiell til de grunneiere som ønsker gjerde for å hindre påkjørsler av sau, mot at de setter opp gjerde selv. Slike avtaler har vi andre steder på Nordlandsbanen der dette er et problem. Grunneieren ved Mula har fått noe materiell tidligere som han har satt opp, det er et vanskelig område å gjerde i på grunn av mye fjell. Jernbaneverket vil kjøpe det materiellet som skal til for å gjerde ferdig på de partiene som gjenstår, så snart vi får til en avtale, forklarer Sørum.
Vi tar ny kontakt med Davidsen som bekrefter at Jernbaneverket nettopp har vært på telefonen og tilbudt mer materiell, men under de samme vilkårene som tidligere, han må bekoste oppsetting selv og ta vedlikeholdet for all framtid.
Mens vi prater ringer igjen telefonen til sauebonden. Det er Jernbaneverket, og ny påkjørsel. St. Hansaften blir ikke helt som planlagt, to lam har blitt morløs, det ene fikk Davidsen tak i, det andre går nå alene rundt og leter forgjeves.
