En rekke personer og organisasjoner gikk hardt ut mot grunneier Statskog og delvis oppdragsgiver Allskog i forbindelse med veibygging og hogst inn i kommunens største tiurleik. Nå har både fylkesmannen og Hemnes kommune vurdert saken.
Ifølge fylkesmannen ligger de to vestligste av de tre omsøkte traktorveiene i Bjerkalia innenfor et område registrert som spill/parringsområde for storfugl. På 90-tallet deltok en rekke personer fra både fylkesmannen og Statskog på befaringer med representanter for miljøorganisasjonene, også Hemnes kommune fikk orientering om dette og tilsendt orientering om saken. Det var da enighet om at området hadde så stor verdi at man burde la det ligge i fred slik at kommunens største spillplass for storfugl ble bevart for fugl og kommende generasjoner.
– Dette ser nå ut til å være helt glemt og skogbruksnæringen gjør seg klar til å innta området, mener Espen Dahl i Naturvernforbundet.
Burde ikke vært igangsatt
Etter Fylkesmannens høringsuttalelse har Hemnes kommune gjort et administrativt vedtak.
– Etter vår vurdering er dette et tiltak som ikke burde vært igangsatt uten kommunens tillatelse. På den annen side er tiltaket så nær den nedre grensen mot mindre tiltak at kommunen ikke vil forfølge forholdet videre. Dette forutsetter imidlertid at opprydningen av tiltaket etter hogst skjer på en tilfredsstillende måte. Allskog vil tilbakeføre skjæringen som er utført etter endt hogst i vinter. Dette må skje så snart som mulig etter hogst, og det er gitt en tidsfrist på dette. Når det gjelder hogsten vil denne ikke bli utvidet i retning spillplassen, men bli orientert mot nordøst langs pallene nederst i lia, sier Øystein Dyrlie i Hemnes kommune.
– Espen Dahl i Naturvernforbundet hevder spillplasser er verdiløs hvis dagsområdene hugges. Det er også gitt signaler om en befaring, når skal den gjennomføres?
– Som jeg har vært inne på før er ikke vanlig hogst meldepliktig, Ellers kommer vi tilbake til når og hvordan befaringen gjennomføres, sier Dyrlie.
– Kan du si når tidligere omtalte befaring vil bli foretatt?
– Vi kommer tilbake til når og hvordan befaringen gjennomføres, avslutter Øystein Dyrlie
Redd for rasering
Dahl forteller han har vært vitne til at flere spillplasser er blitt det han kaller rasert gjennom hogst de siste årene.
– Med hensyn til tiurleiken i Bjerkalia er det udelt positivt at man ikke vil utvide hogsten i retning leikplassen. Så spørs det da hvor lenge man holder det man lover. Jeg har dårlige erfaringer med denne type lovnader.
– Hva har du å si til at det nå ser ut til at hogsten i dagområdene rundt spillplassen vil bli foretatt?
– Det er greit å ha klart for seg at ethvert videre inngrep i områdene rundt leikeplassen vil bidra til å forringe terrengets bæreevne og funksjon som storfugl-habitat. Hvordan man behandler områdene rundt leikplassen vil avgjøre i hvilken grad, og om det overhode vil finnes storfugl som spiller på leiken i framtida. Det finnes en rekke triste eksempler på leikplasser der leikens sentrum er spart, men hvor omlandet er hogd, og hvor det ikke lenger spiller en eneste tiur. Stupforsmoen i Dunderlandsdalen er et slik eksempel. Dette var største leiken i dalen i sin tid, og jeg har selv over flere sesonger fra 1986 til 1990 påvist mellom 10 og 15 spillende tiur på den leiken. Så kom Statskog med sine maskiner. Skogen på leikplassen ble aller nødigst spart som et såkalt kompromiss, men Statskog hogde ut all resterende skog. Det gikk som det måtte gå: Det spiller ikke en eneste tiur på denne leikplassen nå lenger sier en oppgitt Espen Dahl.
– Hemnes kommune ved Øystein Dyrlie sier at vanlig hogst ikke er meldepliktig?
– Skogen man allerede har hogd og videre planlegger å avvirke i lia nedenfor Føraheia/Langrabben er slik at den holder nøkkelbiotop-kvaliteter, og funksjonelt sett er å anse som urskog. Jeg skjønner ikke hvordan man mener å kunne hogge ut denne skogen uten å komme i konflikt med de miljøkrav og miljøsertifisering Statskog/Allskog bekjenner seg til.
– Vil dere klage på avgjørelsen?
– Naturvernforbundet vurderer at det er lite formålstjenlig å påklage kommunens vedtak. Hemnes kommune ser ut til å ha lagt seg på en praksis der kommersielle aktører får ta seg til rette og der kommunen gir tillatelser etterskuddsvis. I et slikt regime er natur- og miljøhensyn dømt til å tape sier Espen Dahl.
Jostein Saus i Statskog har følgende kommentar på om Statskog som grunneier vil ta en ny vurdering av hogsten som de har leid inn Allskog til å foreta:
– Det gjøres en fortløpende vurdering i samarbeid med Allskog og kommunen om hvordan en drift i dette område kan utføres. Statskog som skogeier forutsetter at Allskog, som miljøsertifisert driftsaktør, gjør drift på Statskog sin grunn i tråd med Norsk PEFC-skogstandard, forteller Jostein Saus.
Ikke vurdert som viktig
– Vil Statskog foreta eller pålegge deres entreprenør Allskog å foreta miljøkartlegginger som sier noe om nøkkelbiotop kvaliteter i området før hogsten starter opp?
– Det ble gjort en nøkkelbiotopvurdering allerede i 2003. De avsatte nøkkelbiotopene ligger rett sør for leikområdet slik de er definert. Dette området med i vurderingen for skogvern og båndlagt som tillegg til Bjerkadalen i 2006. Lokaliteten ble ikke vurdert som viktig nok for vern, og dermed frigitt og er åpna for hogst i tråd med Norsk PEFC-skogstandard, avslutter Jostein Saus i Statskog.
– I følge Jostein Saus er området frigitt for hogst, hvilket syn har dere på dette?
– Det er dessverre riktig slik Jostein Saus påpeker, at skogsarealene i lia nedenfor Langrabben ikke ble tatt med i Bjerkadalen naturreservat da dette ble opprettet i 2011. Det aktuelle arealet var i utgangspunktet båndlagt for vern, men kronisk underfinansiering av norsk barskogvern. Beinhard prioritering bidro til at arealet ble tatt ut av verneforslaget. Den aktuelle skogen er uansett funksjonell urskog med nøkkelbiotopkvalitet. Vegbygging og flatehogst i slik skog er ikke forenelig med de miljøstandarder Statskog/Allskog påstår seg å følge, sier en oppgitt Espen Dahl i Naturvernforbundet.
