Hemnes Jazzforums nye lokale, Klubben, ble innviet av ingen ringere enn ordfører Kjell Joar Petersen-Øverleir, som en del av den nye trioen Ikke Bare Bare.
Den aller første konserten i Hemnes Jazzforums nye lokaler, Klubben, ble behørig introdusert av konferansier Erling Wicklund, som gratulerte Hemnesværingene med et fantastisk konsertlokale. Han lovpriste det spesielt for høy lydkvalitet, det skulle bli grundig demonstrert utover kvelden i et helt pakkfullt lokale.
Innvielse
De som fikk æren av å innvie lokalet var trioen Ikke Bare Bare, bestående av Kjell Joar Petersen-Øverleir på bass, gitar og piano, Sigrid Brennhaug, vokal og Elisabeth Knutsen på tangenter. Trioen er en ganske nystartet konstellasjon, selv om Brennhaug og Petersen-Øverleir jo har opptrådt i mange år som duo. Navnet på trioen henseiler på at det ikke bare er en bestemt stilart de holder seg til, det at de ikke bare spiller som trio, men også som duo og solo, og at det generelt ikke er bare bare å finne på et bra bandnavn.
Egenkomponert
Mange av komposisjonene på programmet var Petersen-Øverleirs egne, og han er en svært dyktig låtskriver med mange forskjellige musikalske strenger å spille på. De startet med to av disse, «Apollo’s song» og «En kveld med alt» (som
henspiller på Brennhaugs altstemme, som ikke sang tekst her, men bare vokaliserte seg gjennom sangen). De satte med disse også tonen for konserten: En ganske lavmælt affære hvor publikum oppfordres til å lytte og faktisk følge nøye med. Og nevnte publikum var usedvanlig stillferdige og «tok» konseptet med en gang. Andre nummer utover aftenen verdt å trekke frem var køntrilåten (om det var bare køntri i denne, kan nok diskuteres, men der kom jo «bare» inn igjen) «Hadde du hatt den hatten du hadde hatt, så hadde du hatt hatt» (endelig noen som greide å gjøre noe vettugt ut av den setningen!), en hyllest til Sjøgato i Mosjøen (hvor noen publikummere faktisk tok seg den frekkhet å bue, sannsynligvis på grunn av den nå vel noe oppbrukte Mosjøen-Mo-konflikten. Om det var humoristisk ment eller ei er uvisst, men smakløst nok var det i alle fall), en sang om Helgeland Petersen-Øverleir hadde skrevet til en reiselivskonferanse tidligere i år (der i rollen som ordfører), hvor han fikk publikum med på entusiastisk allsang.
Dette understreker på mange måter den uformelle og humoristiske tonen trioen hadde for hele kvelden, og de fremmøtte var uten problemer med på dette, latter og humring satt løst både på scenen og i salen.
Solo
I «Bønn for Kristine» spilte Petersen-Øverleir piano og sang alene. Dette er en sang han skrev til sin førstefødte om både mirakelet og usikkerheten rundt det å bli far for første gang som tydelig rørte mange i tilhørerskaren, og nok et følelsesmessig spekter Ikke Bare Bare altså var innom denne konserten.
Deretter dro Brennhaug og Petersen-Øverleir frem to av de «gamle» sangene fra sitt duoreportoar, hvor Brennhaug for n-te gang (og for anmelder like imponerende ved enhver anledning) fikk vist til fulle hvilken formidabel vokalist hun er.
Ensemblet avsluttet Klubblokale-premierekonserten med en bossa, kalt «Bossa-la oss», som oppsummerte konserten på en riktig fin og passende måte, en konsert med et bredt stil- og følelsesspekter med tre av Hemnes’ aller fremste musikere.
Vi hører gjerne (mye) mer fra Ikke Bare Bare!
