Statskogs etablering av skogsvei i Bjerkamarka møter kraftig kritikk fra flere hold. Nå har driften blitt stoppet, men kritikerne er redd skadene er uopprettelige.
– Statskog går inn med store maskiner og hogger i urskog, samt leveområdene og spillplassene for storfugl i Hemnes. Dette er krise, sier Espen Dahl som har jobbet og registrert spillplasser for storfugl i området siden åttitallet.
– Dette er vår felles arv, og den største tiurleiken i Hemnes. Det har ingen hensikt å diskutere framtiden for urskog med tiurleiker og rødlistearter, Statskog viser her at den har ikke noe framtid. Jeg har vært her mange ganger i forbindelse med registrering av storfugl, nå går Statskog inn og ser bort fra alt som har med standarder for Levende Skog og hva næringen selv har sagt. Det er nesten som man lurer på om Statskog gjør dette for å bevisst ødelegge slik at de kan ta ut siste rest av gammelskog i området, sier en oppgitt og fortvilet Espen Dahl.
– Er denne spillplassen kjent for Hemnes kommune og grunneier Statskog?
– Her er vi i hjertet av storfuglområdet. Jeg har vært på befaring som representant for Norsk Ornitologisk forening Rana, sammen med Terje Bø fra fylkesmannen i Nordland, Wenche Hjelmseth og Arild Bjørge fra Statskog. Vi befinner oss nå på den største leiken i Hemnes kommune, her var det før årtusenskiftet 12-15 storfugl, de siste årene har det vært noen færre, sier Dahl.
– Jeg blir hjerteskjærende provosert, ingen trodde noen skulle komme her med en maskin, dette er urskog. Jeg blir rett og slett kok forbanna. Tar de bort skogen rundt tiurleiken er området rett og slett verdiløst. Jeg trodde faktisk at Statskog hadde orden i sysakene og hadde et felles ønske om å bevare dette spill- og leveområdet for storfugl.
Dahl forteller at det som står igjen er fragmenter av gammelskogen.
– Dette er siste rest av leik- og oppholdsområder for storfuglen. På nattmorgen spiller den her for så å trekke inn i skogen rundt til sine dagområder. Jeg har som nevnt vært sammen med Statskog og fylkesmann på registrering, men andre må fortelle Statskog hva de har, de vet det ikke selv, hevder han hoderystende.
Den nyhogde «veigata» har en mengde tørre og gamle trær som er felt, flere steder bærer gamle stubber preg av at forskjellige hakkespetter har funnet seg mat i barken.
– Se på dette, her har tretåspetten levd det gode liv. Espen Dahl peker på et stort tre som bærer preg av hakkespettenes store aktivitet, nå er det hugget, og tørre stokker ligger stablet på siden av stubben. Jeg har jobbet med dette siden jeg var konfirmant, det har vært mange lovnader og jeg hadde trua i mange år. De mangler ikke kompetanse i Statskog, de gir rett og slett faen, sier en klarmeldt Dahl.
Han rusler oppover og inn i kjerneområdet der entreprenør Allskog på vegne av Statskog har bygd en vei inn i urskogen, store terrenginngrep i flere hundre meters lengde opp mot Føraheia i Bjerkadalsområdet.
– De har gravd seg gjennom kalkfjell for å lage veien opp, og gått gjennom en nøkkelbiotop. Gamle trær som næringen selv har sagt skal stå igjen har de bare saget rett ned, dette er urskog, sier Dahl.
Etter flere hundre meters gange oppover nås kanten av det som kalles Føraheia.
– Det er laget stikkveier for å komme inn i siste rest av gammelskogen. Næringen hevder at vanskelig terreng gjør at noe skog verner seg selv, jeg hadde faktisk trodd at dette var et område som skulle verne seg selv slik at vi også i fremtiden kan ha en storfuglbestand i området. Nå er vi i kjernen av spill- og oppholdsområdet for storfuglen. Dette er også et særdeles viktig vinterbeiteområde for storfuglen, området er helt unikt med en bred myr i flere kilometers lengde som bare består av glissen furuskog. Her beiter de på hardeste vinteren og gjemmer seg bort i dagområdene som er gammelskogen rundt forteller Dahl
– Se her! Han peker på en av de bare rabbene som ligger noen timeter fra der hogsten akkurat nå er stoppet. På rabben ligger det store mengder med tiurskit. ? Her ser dere sporene etter storfuglen som bare er noen måneder gamle, her har tiurene vært i spill nå i vår. Jeg var og så på spillplassen våren 2013, nå ser det ut til at grunneier har lagt bort alt av kompetanse og kjent informasjon og vil ødelegge det som er igjen i området, sier en hoderystende Espen Dahl.
Både leder Per Ole Syvertsen og styremedlem Jan Sande i NOF Rana er med på befaringen og de sliter med å sette ord på saken.
– Espen Dahl er trolig en av de med mest kunnskap i området og kjenner hver en eneste tiurleik, nå når vi ser nedgangen i antall individer på spillplassene så må vi være særdeles forsiktige og aktsomme for å bevare slike områder sier Per Ole Syvertsen.
– Det er krise for storfuglen i Hemnes, det tas hardt av Statskog med hard jakt og hogst i leveområdene. Storfuglen er avhengige av slike områder med gammelskog og spillplasser, dette skal det tas hensyn til ved hogst etter levende skog standarden sier en oppgitt Jan Sande.
Anlagt vei før godkjenning
I Bjerkamarka har Statskog ved entreprenør Allskog gjort store terrenginngrep for å komme seg opp fra den etablerte skogsbilveien og inn i områdene der storfuglen har dagområdene rundt selve leikplassen.
Denne veien er ulovlig bygd hevder interessegruppene som jobber med å ivareta den største spillplassen i Hemnes kommune. Espen Dahl sier det er sendt inn en høringsuttalelse til fylkeskommunen som er journalført 4. juli i år.
Skogbruksansvarlig i Hemnes, Øystein Dyrlie har fått tips på SMS om at saken har skapt reaksjoner i naturvernorganisasjoner og andre interessegrupper, på tross av ferie tar han tidlig lørdag kontakt med avisa.
– Områdene i naturdatabasene som er registrert som viktige med tanke på storfugl er vide og omfattende og til dels ufullstendige, jeg trodde dette spill- og leikområdet var lengre sør. Når det gjelder veien så er søknad om bygging sendt ut på høring, hvis den er bygd nå så er den vel pr definisjon ulovlig bygd. Er skjæringene mer enn en meter høye så skal det søkes, og Hemnes kommune har mottatt søknad fra Allskog som utøver hogsten i området, forteller Dyrlie.
Etter å ha undersøkt saken nærmere med Allskog forteller Dyrlie at driftsapparatet nå er flyttet ut av området.
– De forteller at resten av jobben sannsynligvis vil bli gjennomført som vinterdrift. Allskog er innforstått med at tiurleikene i området må bli tatt hensyn til. Når det gjelder veien, skal dette være en midlertidig trase, og er ikke omsøkt. Ettersom det ikke blir aktivitet i området med det første vil jeg ikke foreta meg noe før ferien er avviklet. Da vil jeg ta initiativ til en befaring i området for å avklare forholdene rundt drifta. Er veien et mindre midlertidig tiltak er den ikke søknadspliktig.
– Er dette en endring ettersom den allerede er bygd før høringsuttalelsene og eventuell tillatelse er gitt?
– Jeg forstod det slik at tiltaket som nå er gjennomført er midlertidig, og er derfor usikker på om søknaden skal opprettholdes. Dette vil jeg følge nærmere opp etter ferien er over.
Miljø- og kvalitetsansvarlig ved Statskog, Jostein Saus, forteller at Statskog ikke har eget driftsapparat, og at det er Allskog som utfører driften i skogen.
– Vi har plukket ut områder som skal hogges i en femårsplan der hogstmodenhet og tilvekst er avgjørende faktorer. Storfuglen er ikke en truet art, den er kategorisert som livskraftig. Selv om det finnes storfugl er det ikke forbud mot å drive skogen.
– Dere har deltatt på befaringer i området sammen med fylkesmannen, området er også avmerket på diverse kart. Har dere søkt annen info for å få mere nøyaktige opplysninger?
– Nå er det en stund siden befaringen. Det er etablert et verneområde i nærheten og avsatt områder/nøkkelbiotoper sør for der drifta pågår. Noe av driften er planlagt som sommerhogst, og noe som vinterhogst. Jeg er ikke kjent med om vi har søkt ytterligere informasjon, dette ligger på Allskog, mener Saus.
– Betyr det at dere skal rett gjennom den registrerte spillplassen?
– Det tør jeg ikke si da jeg ikke har helt oversikt, men Allskog må forholde seg til alt som er kartfestet.
– Men det er dere som er grunneier?
– Ja, vi sitter på det formelle ansvaret, medgir Saus.
– Espen Dahl som er lokalkjent med spillplassene er svært kritisk til Statskogs framgangsmåte, hvilken kommentar har du til det?
– Vi har som mål å være en god grunneier som skal drive skog eter de forutsetningene som skogbruket skal drives på. Vi har et ansvar ovenfor industri og sysselsetting, men skal samtidig drive i henhold til vedtatte standarder. At enkelte er uenige i dette er vi klar over.
Saus mener også at de følger egenpålagte standarder.
– Offentliggjør dere framtidige hogstplaner?
– Vi har ikke politikk for å legge ut våre planer for hogst i Nordland så det har vi ikke tenkt, vi har ikke gjort det før.
– Espen Dahl mener veien er bygd før den er godkjent, og at dere bør anmeldes for å ha gjennomført dette, har du noen kommentar til dette?
– Dette kjenner jeg ikke til og får ta en gjennomgang på når det kommer. Vi kommer nå til å ta kontakt med Allskog for å stoppe hogsten og ta en mer utførlig undersøkelse av området.
Ukjent lokalitet
Jon Halvar Hjerpbakk i Allskog sier at lokaliteten med storfugl er ukjent for dem og beklager hvis kommunikasjon og dialog har vært for dårlig.
– Når det gjelder veien så var planen å bygge en permanent vei, men vi ser at det ikke er behov for dette, så veien bli midlertidig og skal bort etter at man er ferdig i området. Den er lagt på en hylle og kan se voldsom ut men steinen skal tilbake og veien skal bort. Jeg ser frem til en befaring i området for ingen er tjent med at man ikke har en felles informasjon og forståelse.
Kritisk til forklaringene
Espen Dahl er kritisk til forklaringene.
– Det er sendt en søknad på bygging av denne veien, søknaden er ikke behandlet men veien er allerede bygd. Nå ser det ut til at man forsøker å pynte på situasjonen ved å omdefinere skogveibyggingen til et «mindre midlertidig tiltak». I så fall: Hva er det som er midlertidig med tiltaket? Inngrepene virket etter min vurdering nokså varige, sier Dahl.
Skogsveier som ikke skal være permanente defineres gjerne som veier som i praksis etableres ved at det kjøres med traktor i terrenget og hvor det fjernes en og annen stein og stubbe og hvor det graves en og annen liten skjæring/fylling over korte strekninger. Fylling/skjæring skal da være maksimalt en meter høy. Det er ikke nødvendig å søke kommunen om tillatelse for å etablere slike «ikke permanente skogsveier».
– Veien som er bygd i områder der det fins en mengde kalkstein, og skjæringene både på over- og undersiden har høydeforskjeller på flere meter. Dette er rett og slett en stor skam, jeg tror at de alle fleste turgåere og friluftsfolk ønsker å bevare slike plasser. Plantefeltene er så tette at du nesten må ha oksygenmaske for å puste. Statskog kan ikke fortsette med å først spise eplet for så å selge det. Hadde gammelskogen og disse områdene fått stå så kunne man jaktet så mye man ville. Dette er ikke noe midlertidig inngrep, det er ikke slik at «mindre midlertidige tiltak» blir sendt ut på høring, nå er veisøknaden sent på høring og den er tydeligvis bygd ulovlig før tilbakemeldinger er gitt fra aktuelle høringsinstanser, mener Dahl.
– Hva forventer du skal skjer nå?
– Jeg har vanskelig for å sette meg inn i tiltakshavers mentale tilstand, men alle alarmlamper lyser rødt når jeg hører denne type bortforklaringer. Det er lite eller ingenting ved inngrepet som bærer preg av midlertidighet. Skjæringene og fyllingene langs veien er åpenbart av permanent art og vil bli stående som varige inngrep fram til neste istid. Det kan ikke være noen som helst tvil om at tiltakshaver har bygget en traktorvei uten de nødvendige godkjenninger. Man kan eventuelt hevde at dette bare er formaliteter, men hvis alt går riktig for seg og all tilgjengelig kunnskap tas i betraktning; hvor stor sannsynlighet er det for å få tillatelse til å bygge veg inn på kommunens viktigste tiurleik gjennom nøkkelbiotoper og funksjonell urskog? Jeg forventer ganske enkelt at den ulovlige vegbygginga blir politianmeldt, sier Dahl.
– Hva har du å si til kommentaren om at områdene i naturdatabasene som er registrert som viktige med tanke på storfugl er vide og omfattende og til dels ufullstendige?
– Avgrensinga i Naturbasen er svært vid og omfatter langt mer enn selve leiksentrum. Tiltakshaver kan dog ikke påstå at man ikke har tilgang til informasjon selv om områdeangivelsen er unøyaktig. Gitt den vide arrondering som er lagt inn i naturbasen ville det være naturlig og en selvfølge å søke mer presise opplysninger og lokal kompetanse. Jeg finner det mer enn merkverdig at man ikke har innhentet slik informasjon, sier en oppgitt Espen Dahl som er klar på at leikplassen i Bjerkadalen fortsatt kan fungere dersom man stopper ødeleggelsene nå og ikke foretar videre hogstinngrep.
Per Ole Syvertsen som er leder i Norsk Ornitologisk forening Rana sier at det er merkelig at man ikke forholder seg til lover og regler og venter til søknaden om veibygging er behandlet.
– Det var lite respektfullt, i en tid da storfuglebestanden og den leveområder er under hardt press så er det særdeles viktig å gå varsomt frem, det er alle tjent med sier Per Ole Syvertsen.
