Ei samla bygd stilte seg bak kravet om å bevare Bleikvassli skole som ei 1-10-skole også etter gjennomføringa av en kommunal spareplan.
Oppslutninga om folkemøtet som FAU inviterte til sist torsdag kunne i alle fall tyde på at det er ei samla bygd som nok en gang mobiliserer for å få beholde ungdomstrinnet ved skolen. Viljen til å finne løsninger politisk syntes stor, men også andre virkemidler som økonomisk dugnad blant innbyggerne i bygda og opprettelse av privatskole, ble lansert som potensielle tiltak.
Møteleder Vidar Lenningsvik, nestleder i FAU, innledet møtet, og informerte om bakgrunnen for den kommunale spareplanen. Lenningsvik minnet om at sist nedleggelse av ungdomstrinnet ble utredet, var tallene for innsparing svært usikre. Dette gjelder også nå, hevdet han, men han mente at den politiske viljen til å legge ned ungdomstrinnet i Bleikvasslia er sterkere i denne runden.
– Om tiltaket ikke fører til innsparing, har de (flertallet i kommunestyret, journ. anm.) tenkt å gjennomføre dette likevel, sa Lenningsvik.
Lenningsvik fortalte at spareplanen ikke konkret sier noe om hvor innsparingen på omlag 1,2 millioner skal hentes inn. Lenningsvik stilte også spørsmålstegn ved omfanget ved tiltakene i spareplanen, og mente at det ikke er nødvendig å spare inn så mye på så kort tid.
Krever bedre konsekvensanalyser
Utredningene legger vekt på at en overflytting av ungdommene til Korgen sentralskole vil gi elevene et bedre og bredere tilbud. Mange i salen var skeptiske til dette punktet, og særlig problematikken omkring den lange skoleveien ble trukket fram. Susanne Holmen pekte på at kvaliteten i skolen særlig henger sammen med administrasjon, ledelse og organisering av arbeidskraften, og spurte etter mulige løsninger på det planet.
– Kan det være en løsning i større grad å flytte på ansatte i skolen istedenfor å la elevene ta støyten ved å må flytte, undret Holmen.
Håkon Økland etterlyste ei mer grundig utredning av den samfunnsmessige konsekvensen ved en nedleggelse.
– Dette bør ses på i et større perspektiv. Kan den økonomiske konsekvensen av dette på sikt bli økonomisk tap?, spurte Økland.
Det større samfunnsmessige perspektivet ble også løftet fram av Randi Mastervik. Hun stilte spørsmålet om den langsiktige utviklingen av Bleikvasslisamfunnet.
– Hva skjer på lengre sikt? Bryr de seg ikke om at vi har ei levende og fungerende bygd?, spurte Mastervik.
Flere i salen stilte seg sterkt tvilende til om kostnadene og organiseringen av skyssen til Korgen er rett framstilt i saksdokumentene. Jonny Tustervatn påpekte at det kan bli nødvendig med dobbel skoleskyss, og at regnestykkene er mer kompliserte enn det som kommer fram i sakspapirene.
– Jeg synes det er merkelig at vi kan hoppe bukk over kostnadene ved skoleskyss, sa Tustervatn.
Et robust kollegium
Rektor Marit Abrahamsen gjorde rede for fødselstall i skolekretsen, elevtall, årsverk ved skolen og skolens utfordringer. Hun hevdet at kvaliteten på tilbudet ved Bleikvassli skole er godt, og at kollegiet er faglig svært robust.
– Alle lærerne har formell utdanning, og i vårt lille kollegium har vi to adjunkter med opprykk og en lektor. Begge assistentene ved skolen har fagbrev, fortalte Abrahamsen, men uttrykte bekymring for framtida til kollegiet hvis det må reduseres ytterligere.
Møtet ble avsluttet med valg av et interimstyre som skal føre arbeidet for å bevare ungdomsskolen videre, men som også skal lede arbeidet med å gjøre Bleikvasslia til et enda mer attraktivt sted å bo.
