40-årsjubilanten Ytre Suløens Jass-ensemble og Tricia Bouttè-Langlo skapte ordentlig New Orleans-stemning under konserten lørdag.
Ytre Suløens Jass-ensemble spiller musikk til å bli glad av. Det er lett, friskt, fengende og lekende. Publikum satt som et eneste stort smil og flere var nok fristet til å ”shake that thing” til sørstatsrytmene, som Tricia Bouttè-Langlo oppfordret til. Bandet utstrålte stor spilleglede, men på samme måte som publikum, er også de helnorske medlemmene av bandet noe ”stive”. Så ikke vokalisten Bouttè-Langlo. Hun er fra New Orleans, men bor nå i Norge, og hun har turnert med Ytre Suløens Jass-ensemble siden 2002. Når Bouttè-Langlo entrer scenen etter at bandet har spilt to instrumentale låter, skjer det noe som gir hele konserten et løft. Hun formidler stemningene i musikken med formidabel autoritet og en stor dose sjarm, og helt uten norske hemninger. Bouttè-Langlo har en kompleks stemme som både kan formidle det såre i en låt som ”You’ve changed” og det humoristiske i ”Me, myself and I” (begge spilt inn med blant andre Billie Holiday). Den musikalsk sett gospel-lignende ”I washed my hands in muddy water” sitter som et skudd, og publikum jubler. På Gershwin-låten ”Embracable you” demonsterer Bouttè-Langlo at hun har en stor stemme og en enestående sans for de små nyansene.
Einar Aarø (banjo) er den eneste på scenen som har vært med i bandet siden oppstarten i 1973. Brynjar Rasmussen (klarinett, vikar for Jens Arne Molvær), Sturla Hauge Nilsen (trompet) og Andreas Rotevatn (trombone) leverer alle glimrende soloer. Pianisten Morten Gunnar Larsen får særlig vist seg fram på låten ”Smiles”.
Helt som New Orleans blir det nok ikke på Hemnes. Men Hemnesjazz, godt hjulpet av et strålende augustvær og gladjazz-toner, får fram stemninger som er helt på høyde med ”det beste i utlandet”.
