Alfhilds Balkong kunne denne gangen spille fra en balkong litt lavere enn den de er vante til. Som første band ut på «Teltscenen» fikk de anledning til å teste ut de nye lokalene.
Også publikum , som møtte opp fulltallig,var nok spente på hvordan dette skulle bli.
Allerede fra første takslag var publikum i festivalstemning, og lyttet og koste seg gjennom et spennende og variert reportoar.
Bandet benytte flere arrangement fra egne rekker. Da tar vi med Bjørn Albert Fjeldavli, Ulf Skjæran og Erling Wicklund.
Alfhild Balkong serverte kjente låter som perler på en snor. Å trekke frem noe spesielt er vanskelig, men skal man bruke vinspråket så må det bli noe som:
« En perlende og lett flytende stil. Litt fylde her og der, og med en ettersmak som minner om både gamle og nyere tider.»
At de måtte spillle et par Chicago låter fra den gamle Alberts tida falt helt naturlig.
Også at Terje Nilsens melodier måtte med var naturlig. Holger Christian Sjåvik som helt tilfeldig var i salen, gjorde sitt til for at Terje Nilsens låter falt på plass.
Bandet som i alt besto av 11 og litt 12 medlemmer gjorde en flott konsert. Med to nye æresmedlemmer i bandet holdt de et trofast publikum lyttende og i ro helt til siste låt.
Da avslutningen kom med «I wish» klarte ikke alle å sitte i ro lenger. Dansefoten kom frem, og gjorde kvelden til en flott opplevelse.
Lydmessig fungerer teltet flott, selv om lydbildet blir noe sterkt fremst mot scenen. Med flott lyssetting fikk publikum erfare at teltet fungerer som scene:)
