Petter M. Yksnøy
Petter M. Yksnøy. FOTO: Edel Annie Tverberg

– Problemet mitt oppstår når forkjemperne for homosaken i media påtar seg rollen for å være en talsperson for alle oss skeive

«Altså det handler kanskje mer om en type mennesker, enn en legning. En type ekstremt selvopptatte mennesker som ikke har skjønt at deres seksuelle legning ikke nødvendigvis gjør dem interessante. Eller morsomme. Eller underholdene.»

Sett at vi er i pride-måneden nå, ser jeg det som nødvendig og kanskje vise mangfoldet også iblant oss homsene her i landet. For jeg kan med hånden på mitt regnbuefargede hjerte si, jeg er helt enig med deg Ole Paus! Problemet er vel at mange heterofile «kjendiser» også er selvopptatte mennesker, som framfor promoterer seg selv for å tjene penger.

Jeg mener at Ole Paus sine uttalelser i det intervjuet han deltok i, ikke er homofobiske. For jeg klarer rett og slett ikke å se hva som er homofobisk med det?

Å mene at selvopptatte mennesker er lite underholdene er jo en ærlig sak?

Problemet mitt oppstår når forkjemperne for homosaken i media påtar seg rollen for å være en talsperson for alle oss skeive.

I dagbladet den 3. juni spiste Morten Hegseth dette agnet for det det var verdt, så klart. Og gikk fort ut og stemplet Paus for å være homofob. For meg virker det som at Hegseth mot det han sier faktisk blir krenket. Og det på vegne av alle homofile!

Det kan faktisk ikke være sånn at vi må sparke ned andre, for å gjøre oss selv relevant. Men det er klart, når man føler seg truffet svarer man jo gjerne der etter.

Hegseth kunne fortelle til Dagbladet «han lar seg ikke engasjere så mye siden Ole Paus ikke har så stort gjennomslag uansett». Så lite engasjert er Hegseth, at angrep er det beste forsvar! «når en 75 år gammel mann sitter og spyr ut at han er lei av å se homser i media er det nesten like usjarmerende som en tramp stamp» Selv om Hegseth sier dette spøkefullt mener jeg dette er feil måte å svare på. Hegseth viser til at han ikke klandrer alle heterofile menn, og det kan vi sikkert tro han på. Men han er veldig snar til å generalisere de som ikke er enige med han.

Det eneste jeg virkelig kan si meg enig med Hegseth i er at det finnes masse irriterende homser der ute. Dog er det nok slik at vi i det mangfoldet av preferanser, nok tolker forskjellig om hvem som er irriterende å ikke.

I denne krenkedansen unnlot heller ikke Erlend Elias Bragstad å skulle være krenket på alle oss skeives vegner. Han mener visst at Ole Paus «forsterker alle fordommer og stereotyper mot det mangfoldet som er blitt bygget opp. Det mangfoldet som er så fargerikt og fint».

Det kan virke som om hverken Hegseth eller Bragstad ikke har lest det Paus virkelig forsøkte å formidle. Han skar ikke alle homofile over en kam. «Han mener det er påfallende mange der som ikke har noe å tilby, ja utover sin seksuelle legning». Selv er ikke de to overnevnte noen jeg direkte følger med på selv, da skildringen til Paus er overraskende presis. Det er nok sikkert derfor kritikken møtes så hardt.

Selv liker jeg interessante mennesker, som resonnerer og argumenterer før de kriger. Som respekterer meningsmotstandere nok til å ikke karakterisere dem. Av og til må man prøve å forstå meningsmotstandere for å kunne resonnere de til fornuft, og noen ganger er det nytteløst.

Det er 50 år siden det ble legalisert i Norge å være homofil, å jeg er sjeleglad for de som har stått på barrikadene for at dette har blitt mulig. Jeg lever et normalt liv i en liten fjellbygd her i nord, med gode naboer som jeg respekterer, og som jeg tror respekterer meg.

Mitt bidrag i homokampen er som følger, være meg selv, leve et vanlig liv, gjør mot andre som du vil de skal gjøre mot deg. Ikke krev noe ekstra, men være en del av det mangfoldige samfunnet som vi lever i!

Vær så snill å ha respekt for den jobben folk før oss har gjort. Ikke piss det ned med generaliseringer og personangrep.

Petter M. Yksnøy