– Når du når toppen opplever du et flott terreng med massevis av små vann, og ikke minst en fantastisk utsikt, skriver Hilde Sletten i sitt leserinnlegg.
Sjonfjellet. – Når du når toppen opplever du et flott terreng med massevis av små vann, og ikke minst en fantastisk utsikt, skriver Hilde Sletten i sitt leserinnlegg. FOTO: Hilde Sletten

Bygg og konstruksjoner og sånn, i by og land

I Oslo har man en makshøyde på bygg på 42 meter. Området rundt Oslo S er unntatt regelen og har i dag to bygg på over 100 meter. Oslo plaza og Postbygget med henholdsvis 117 og 112 meter.

Vil jo si at tanken med å bygge i høyden i og for seg er bra, når det kommer til å utnytte arealer og skåne områder. Men når det kommer til bygg ute i naturene er det visst ingen restriksjoner på hverken høyde, antall eller skåning av arealer. Der stopper alle hensyn.

I dag har vindturbinene vokst til opptil 300 meter, altså mer enn det doble av hva som er tillat i området rundt Oslo S.

Sjonfjellet skal måtte bøte med cirka 100 stk av disse.

Sjonfjellet brukes bare av noen skrælinger og de dyra som måtte finne på å bruke området for å finne mat og ruter andre plasser. Dette hører jeg stadig vekk.

Er det ikke det uberørte vi skal prøve å bevare? Det forholdsvis urørte Sjonfjellet har altså ingen verdi?

For ja, det er et ulendt fjell og det er ikke overbefolka, men de som bor ved fjellet og kjenner fjellet vet rutene. De bruker fjellet, for det er utrolig vakkert, og når du når toppen opplever du et flott terreng med massevis av små vann, og ikke minst en fantastisk utsikt. Fjellet har en historie for mange og ikke minst er det det nære som har vært det i alle tider.

Her skal vi altså smelle opp 100 stk av disse 250 meter høye konstruksjonene, noe som vil ødelegge landskapet for all fremtid.

Jeg vil gjerne komme med noen tall for en gangs skyld, slik at de som ikke har noe forhold til Sjonfjellet, får et innblikk i hva disse konstruksjonene i seg selv innebærer utover at de ødelegger et fjell.

1 stk vindturbin på 250 meter inneholder:

1.800 liter hydraulikk olje, cirka 650 tonn stål, 55 tonn kobber.
3,7 tonn bly, nærmere 2 tonn aluminium, 600 kg nikkel.
125 kg dysprosium og omlag 65 tonn betong.

For utvinning av mineraler, som stål, kopper, nikkel trengs det omlag 100 kg bergarter/malm for å utvinne hvert eneste kg med metall (Fra ca 0,3% kobber til 1% stål)

Det blir 80.000 tonn bergarter/malm. Siden da ett lastebillass er på cirka 18 tonn, så blir det da om lag 4.500 lastebillass per vindturbin bare i råstoffer.

«Med et MDGs ønske om 2.000 stk. turbiner, tilsvarer det 9 millioner lastebillass, bare med råstoff. Det er uforståelig at det finnes en eneste innbygger i Norge som er så uansvarlig at en ønsker å bidra til denne varslede katastrofen.» (Sitat Knut Rellsmo).

Noen liker tall og fakta!

Liker vi dette?

Er dette grønn industri?

Mvh
Hilde Sletten