Noen kaller det luftslott, andre lovpriser initiativet til det som kan bli den største industrietableringen på Helgeland på 50-60 år. Batterifabrikken skaper både entusiasme og kritikk.
Det var Okstindan natur- og kulturpark som inviterte sine medlemmer til å treffe Freyr-gründer Torstein Dale Sjøtveit som skulle fortelle om prosjektet i nabokommunen.
Et møte i 2021 betyr gjerne noe annet enn før, den gang man møttes fysisk med håndtrykk og møtende blikk. I 2021 foregår det digitalt, og sakte, men sikkert vender folk seg til å logge på med både kamera og mikrofon. Det er fortsatt godt merkbart når noen kommer snikende inn noen minutter for sent, det popper like godt opp midt på skjermen, noen må «åpne» den digitale døra og slippe dem inn.
Sjøtveit har selvsagt etter hvert fått god erfaring i å fortelle om prosjektet. Det er bare et par batterifabrikker under etablering i Norge, og dermed vil mange ha del i historien. I denne forsamlingen var trolig nysgjerrigheten litt mindre rundt selve fabrikken, og heller større for å finne ut hva som kan ligge der av muligheter for lokalt næringsliv.
Sjøtveit starter med å fortelle hva de faktisk skal produsere, nemlig battericeller, og altså ikke ferdige batterier. Battericellene settes så sammen av de ulike kjøperne til å passe inn i sine produkter. Dess flere celler som pakkes sammen, jo mer energi kan batteriet lagre, og gi for eksempel bedre rekkevidde på en elbil. Dette er akkurat samme forretningsidé som Northvolt, som nå bygger en stor fabrikk i Skellefteå i Västerbotten i Sverige, nabofylket til Nordland.
Norge er attraktivt
– Det er flere grunner til at vi etablerer oss i Norge. Norge er et anerkjent og sikkert land å bygge i, og det er effektivt. Timelønnen i Norge er høy, men sammenlignet med andre land med billig arbeidskraft blir det allikevel gunstig. På en aluminiumsfabrikk i Asia måtte vi ha 1.200 ansatte, en identisk fabrikk i Norge klarer seg med 700. Effektiviteten i Norge er høyere, forklarer han.
Han trekker også fram at norsk arbeidsstokk er veldig kompetent, og ikke minst samarbeidsorientert, og viser kulturforskjellene med en liten historie: – Da jeg var i Frankrike for Aker Yards ble vi møtt av fagforeningene med brennende bildekk i rundkjøringene. Jeg spurte om vi hadde en uenighet, men de svarte at, neida, vi vil bare vise deg hvor du har kommet.
De siste gode grunnene er innen krafttemaet, kanskje det temaet som har skapt mest motbør for planene.
– De lave kraftprisene i Norge er viktig, og at det er fornybar, grønn energi. Det blir ikke slik for evig, bygger vi ikke ny fornybar kraft i Norge vil kraftprisene dessverre gå opp. Vi kommer til å bli en stor forbruker av kraft, bygges det ikke ny kraft vil prisen øke. Dette er et av argumentene for at vi mener det bør bygges ut vindkraft på land, sa Sjøtveit.
Nordisk verdikjede
Han fortalte at de mener det er mulig å holde hele forsyningslinjen til produksjonen innen Norden, og trakk inn både finske og svenske leverandører, også av blant annet litium og kobolt, viktige bestanddel i denne typen batteri. Framstillingen av dette metallet har møtt mye kritikk, blant annet for arbeidsforholdene og barnearbeid i u-land, men Sjøtveit fortalte at det er planlagt slike gruver i våre naboland.
– Vi kan bygge en nordisk verdikjede som kan bringe CO2-nivået i våre batterier ned til 20 prosent av det som er gjennomsnittet i verden i dag, så det er en fantastisk mulighet vi har for å bygge en nordisk batterikjede.
Freyr har nylig solgt seg inn til et amerikansk selskap som går inn med 850 millioner dollar, eller ca. 7,3 milliarder norske kroner. Det er disse pengene som nå defineres som selskapets egenkapital, og dagens eiere mister samtidig aksjemajoriteten, de vil etter fusjonen bare sitte igjen med 32 prosent av aksjene i selskapet.
Sjøtveit presenterte også ledelsesgruppen i Freyr, ut fra bildene dreier det seg i all hovedsak om godt voksne menn. Det er denne gruppen som etter fusjonen skal lede løpet videre, mens amerikanerne altså stiller med pengene.
En av få kvinner i ledelsen er Tove Nilsen Ljungquist, opprinnelig ranværing, men med lang erfaring rundt i verden på ulike prosjekt. Hun presenterte planene for hvor de skal etablere fabrikkene.
Først ut er en kundekvalifiseringsfabrikk, lokalisert nede på havna, deretter to fabrikker inne på Mo Industripark. Totalt skal dette gi en årsproduksjon på 13 GWh. Deretter er planen å bygge ytterligere to fabrikker, lokalisert ved kundekvalifiseringsfabrikken.
Prøveproduksjon i 2022
– En kundekvalifiseringsfabrikk lages for å synliggjøre prosesser og produkt for kresne kunder før vi får levere et eneste batteri, denne skal stå ferdig i 2022. Framdriftsplanene våre krever derfor at vi får spaden i jorda allerede i løpet av høsten. De to neste fabrikkene er planlagt ferdig i 2023 og 2024, mens de to siste skal startes opp i 2025, forklarer Ljungquist.
Med den teknologien de planlegger å benytte skal de greie å produsere battericeller med kapasitet på 35 GWh pr år, eller 35 millioner kWh. Dagens elbiler har til sammenligning batterier i størrelsesorden 50-80 kWh, en årsproduksjon holder dermed til å forsyne 450-700.000 biler med batterier.
– Innen utgangen av 2021 skal vi ha 30-50 ansatte på Mo. I slutten av 2022 skal vi ha i gang oppbemanningen til å starte opp den første store fabrikken. Det er en stor oppgave å rekruttere, og sørge for at de har rett kompetanse, holdninger og kultur. I løpet av 2025 skal vi ha 1.500 ansatte. I tillegg vil det være folk i Rana som bygger selve fabrikkene.
Hun fortalte også at de i organisasjonen trenger folk med god kompetanse på batteriproduksjon, og derfor må utenlands i deler av rekrutteringen.
Etter presentasjonen ble det åpnet for både innspill og spørsmål. Ordfører Paul Asphaug reflekterte over at Freyr anser en akseptabel pendleravstand er en time, og at dette dekker hele Hemnes som bosted for ansatte.
– Vi ser for oss å hjelpe til med bosetting, ellers har vi kanskje ikke så mye å bidra med. Vi ser lyst på framtiden med et samarbeid med Rana her, sa ordføreren.
Arbeidsplasser i randsonen
Etter ordførerens noe defensive holdning trakk Sjøtveit fram hva som skjer i utkantene av Skellefteå: – I randsonen til Skellefteå var det for et par år siden 55 bedrifter som ønsket å etablere seg. Jeg vil ikke mistet dette av syne for å legge til rette for små bedrifter. Det kan være like greit å etablere seg i Hemnes som å trenge seg inn i Rana, det ville jeg ha lagt vekt på i jakten på nye bedrifter.
Ljungquist føyde til at det er vanlig å regne både to- og tregangeren i indirekte arbeidsplasser i tillegg til de som kommer direkte som følge av en bedriftsetablering. Det vil i så tilfelle bety at en etablering av 1.500 nye jobber skaper behov for ytterligere 3-4.500 arbeidsplasser.
Rådmann Amund Eriksen fortalte at kommunen allerede er i gang for å gjøre seg klar: – Hemnes kommune ser de samme mulighetene som er skissert. Vi har satt ned ett tverrfaglig team for å forberede oss på behov for blant annet næringsareal. Vi jobber også med tomteareal, Hemnes ligger i veldig god pendleravstand. Vi vil i mars ta opp en politisk sak for å styrke plan- og næringssiden, avslørte han.
Som svar på et spørsmål fra Yvonne Rosten om faren for utslipp i fjorden var svaret at de kommer til å gjøre alle nødvendige analyser, og vil resirkulere så mye de kan.
– Vi ønsker å ta vare på alle råmaterialer i en sirkulasjon. Vi skal kartlegge absolutt alt vi ikke kan nyttiggjøre oss i en resirkulasjon.
Fortsatt mangler Freyr betydelige midler, i en pressemelding i forbindelse med fusjonen ble det oppgitt et investeringsbehov på 20 milliarder. Det er så langt ikke lagt fram noen planer om hvor disse pengene skal hentes fra. Selskapet kan velge å utvide aksjekapitalen for å hente inn ny kapital, eller henvende seg i lånemarkedet.
Trenger mer penger
Sjøtveit ønsket ikke å svare på hvor mye de mangler av kapital for å iverksette planene, og henviste til børssensitive opplysninger. Han ba imidlertid om å få sjekke nærmere, og besvare på epost. Når avisa går i trykken, har vi ikke fått svar på dette spørsmålet.
– Freyr koblet seg tidlig til et argument om behov for vindkraft for å bli sett på som «grønn». Finnes det noen konkurrenter som har en slik kobling, og finnes det andre som har samme tilgang til fornybar energi som nettopp på Helgeland?
– Nei, det tror jeg faktisk ikke, bortsett fra Northvolt som har tilgang på svensk vannkraft. Selv om de andre har skitten strøm er ikke noe poeng for oss å ha det. Om vi ikke har opprinnelsesgaranti i Norge så det den offisielle energien i Norge 57 prosent fossil. Det er viktig for oss at kraften vi har er grønn. Vi tror kundene våre i framtiden vil sette mer og mer pris på merkevaren «Sjonfjellet». Dersom Sjonfjellet Vindpark blir bygget ut har Freyr beholdt rettighetene til å bruke merkevaren Sjonfjellet Vindpark eller lignende, forklarte Sjøtveit.
– Det forskes mye på batteriteknologi, blant annet har vel IBM hevdet de har noe banebrytende på gang. Er det en fare for at ny teknologi kan gjøre dere akterutseilt?
– Nei, ikke slik vi jobber. Vi jobber i dag med kanskje ti ulike batteriselskaper for å analysere hvor de er. Bilindustrien er konservativ, de lager produksjonsplattformer som varer 5-7 år før kan redesignes og benytte ny tekologi. Det har vært mange selskaper som har lansert ny og banebrytende teknologi uten at det har slått gjennom. Den teknologien som er vinneren i dag som ble lansert i 1991. Ingen av de som har lansert nye batteriteknologier de siste 30 årene har lykkes, men det betyr ikke at det ikke kommer noen i framtiden som kan lykkes. Vi tror ikke vi blir akterutseilt, vi følger med, sa Sjøtveit.
Kritisk
Til slutt besvarte Sjøtveit også et skriftlig spørsmål fra Yvonne Rosten, der hun trakk fram at de ønsket grønn kraft, og spurte om hvorfor de da vil ha vindkraft som havarerer fjell og hindrer tilgang for folk og drifting av samiske tradisjoner med reindrift.
– Vindkraft på land er den rimeligste energiressursen i verden slik det er nå, og den er anerkjent som miljøvennlig, jeg kan ikke ta Yvonnes fakta som objektive fakta. Vindkraft er en god ressurs for Norge som Norge burde utnytte. Så man ikke ta områder som er kritiske, men Sjonfjellet er erklært som et område med lavt konfliktnivå, avsluttet Freyr-gründeren Sjøtveit.