Administrativt ansvarlige for oppvekstfeltet i kommunene på Helgeland har samlet seg bak et høringssvar vedrørende NORD universitet og lærerutdanning på Nesna og Helgeland.
Nord universitet har gjennom rapport om fremtidig struktur skissert forslag til ny studiestedstruktur. Her skisseres en ny struktur med tre typer steder: campus, studiested og utdanningssted. Bodø og Levanger skal være campus, Mo i Rana, Steinkjer og Stjørdal blir studiesteder. I den nye strukturen skal Nesna avvikles som studiested. Bakgrunnen for dette skal være for få heltidsstudenter og høye kostnader i forhold til de resultatene som kan oppnås.
Konsekvensen av en nedlegging på Nesna blir at lærerutdanning og førskolelærerutdanning flyttes ut av Helgeland. Dette gir grunn til bekymring.
Fremtidig mangel på lærere i skole og barnehage vil bli en stor utfordring. Ingen har større betydning for barns læring enn lærere i skole og barnehage. Faglærte pedagoger har den kompetanse som trengs for å motivere og utfordre barn og unge på en positiv måte. Mangel på pedagoger virker negativt inn på barn og unges læring og utvikling. Fremtidens generasjoner vil få et dårligere tilbud om vi ikke har nok kvalifiserte lærere i skole og barnehage.
Situasjonen i fylket i dag er, om vi tar utgangspunkt i kostratall fra 2017, at det er 4371 sysselsatte lærere i grunnskolen i Nordland. Av disse var det 491 som ikke fylte kravene for tilsetting i skole. Samme periode var det i grunnskolen 519 lærere som var 60 år eller eldre. 1492 var over 50 år.
I barnehagene er det i Nordland 1863 sysselsatte i stillinger med krav om barnehagelærerutdanning; styrere, styrerassistenter, pedagogiske ledere og barnehagelærere. Av disse mangler 86 formell utdanning. Også i barnehagene kommer mange kvalifiserte til å gå av med pensjon de kommende årene.
Behovet for lærere i barnehage og skole er stort om man tar utgangspunkt i at man skal erstatte ufaglærte og samtidig erstatte de som går av med pensjon. Allerede vet vi at det er behov for flere lærere hvert år enn det som utdannes i vårt fylke. Tilgangen på kvalifisert personale er dårligere i Nordland enn det som er snittet for landet. Andelen timer planlagt og utført av personale uten godkjent utdanning er høyere i vårt fylke enn ellers i landet. Vi kan dermed slå fast at det kommer til å være jobb i Nordland til alle som utdanner seg til lærer her.
Stortingsmelding 18 sier at det er sannsynlig at nyutdannede lærere bosetter seg i den regionen de tar utdanning i. Slik sett har Høgskolen i Nesna gjennom årenes løp sørget for tilflytting og en del nye innbyggere til Helgeland. Å legge ned utdanning og fagmiljø i en region som Helgeland, med 80 000 innbyggere, vil føre til at vi i neste tur mister store deler av tilgangen på kvalifiserte faglærte. Helgeland har allerede utfordringer med at vi eksporterer alt for mange ungdommer ut av regionen som ikke kommer tilbake. Nedlegging av utdanningen på Nesna vil slik vi ser det forsterke dette bildet.
Det blir et paradoks å skulle arbeide strategisk med å møte kompetanseutfordringer, samtidig som det foreslås å legge ned utdanningen på Nesna. Dette i en tid hvor universitetet avd.Nesna har meget gode søkertall til lærerutdanningene. Nesna har i 2019 flere søkere til lærerutdanningene enn Bodø og kan også vise til godt fornøyde studenter.Søkerne til Nesna har generelt ikke Bodø som andrevalg dersom de ikke kommer inn på Nesna som førstevalg. Disse studentene drar ut av fylket. Kun 5,6 % av årets søkermasse som har Nesna som førstevalg har Bodø som andrevalg. Det er dermed grunn til å si at enda flere studenter forsvinner, ikke bare ut av Helgeland, men også Nordland fylke om studiestedet på Nesna og Helgeland forsvinner.
Både nå og i fremtiden vil det være distriktene som vil ha tyngst for å rekruttere kvalifiserte lærere. Distriktskommuner er mer avhengig av å ansette personer med lokal tilhørighet enn større kommuner. Vi trenger muligheten til å kunne kvalifisere personer uten at disse må flytte langt fra hjemstedet.
Det har vært samlingsbaserte studier for lærerutdanningene på Nesna i mange år. Disse utdanningene trekker til seg studenter som er etablerte og som ikke uten videre kan flytte til en større by for å ta sin utdanning. Nesna har lang erfaring med å ta i mot og tilrettelegge for voksne studenter. Dette er gjerne etablerte familiefolk som ønsker å bo på Helgeland. De ser muligheten til å kvalifisere seg til barnehage- eller grunnskolelærer med tanke på jobb i hjemkommunen. Sannsynligheten er stor for at det uansett vil være nettopp disse personene som vil jobbe ved våre skoler og barnehager, men da som ufaglærte. Vi trenger muligheten til at mennesker som er kvalifiserbare, men ikke flyttbare, kan få tatt utdanning.
I universitetets rapport om fremtidig struktur kan vi lese at «Utdanningsinstitusjonenes viktigste bidrag til regional utvikling og innovasjon, er gjennom utdanning av kandidater. I tillegg skal institusjonene innen høyere utdanning tilføre forskning og utvikling for å støtte opp under regionalt næringsliv og offentlig sektor.» Et argument for å slå sammen utdanningsinstitusjoner er at dette skal gi nødvendig robusthet som setter universitetet i stand til å levere den forskningen som trengs for å kunne være universitet. Primæroppgaven med å levere gode kandidater til arbeids og næringsliv i de regionene universitetet sogner til synes å ha kommet i annen rekke for Helgeland sin del. Vi stiller spørsmålet om hvor godt samfunnsoppdraget er ivaretatt på Helgeland dersom det er hensynet til forskningen som primært skal ha fokus.
I våre kommuner har størsteparten av pedagogene i barnehage og skole sin utdanning fra Nesna. Dette stemmer overens med det som fremkommer i stortingsmelding 18 om at over 60% av studentene bosetter seg og jobber i nærheten studiestedet.
Allerede i dag merkes utfordringen med å få tak i kvalifiserte pedagoger, og vi vet at fremover vil utfordringen med å få tak i kvalifiserte lærere øke.
Nedlegging av lærerutdanningene på Helgeland vil forsterke lærermangelen i barnehager og skoler og på sikt også bidra til en nedbygging av kommunene på Helgeland.
- Liv-Åse B. Lorentzen, Kommunalleder oppvekst og kultur, Herøy kommune
- Mette Anfindsen, Kommunalsjef 2, Dønna kommune
- Tore Løkkås, Rådgiver oppvekst og kultur, Nesna kommune
- Conny Pettersen, Kommunalsjef oppvekst og kultur, Alstahaug kommune
- Carl-Henrik Bushmann, Sektorleder oppvekst, Træna kommune
- Maidi Lill Andersen, Kommunalsjef oppvekst, Leirfjord kommune
- Rolf Arne Westgaard, Enhetsleder skole, Hemnes kommune
- Fred R. Johansen, Kommunalsjef oppvekst og kultur, Hattfjelldal kommune
- Ann Kristin Solheim, Oppvekstsjef, Grane kommune
- Trine Fåkvam, Kommunalsjef oppvekst, Vefsn kommune.
- Svend Leif Einvik, Oppvekst og kultursjef, Rødøy kommune
- Janne Sommerseth, Oppvekstsjef, Lurøy kommune
- Lillian Nærem, Kommunaldirektør oppvekst og kultur, Rana kommune
- Kjartan Paulsen, Oppvekstansvarlig, Brønnøy kommune
- Siv-Anita Myhre, Oppvekstsjef, Bindal kommune
- Øystein Johannessen, Oppvekstansvarlig, Sømna kommune
- Brit Skjevling, Oppvekstansvarlig, Vega kommune
- John Arne Andersen, Oppvekstansvarlig, Vevelstad kommune