Å få kunnskap om psykisk helse inn i skolen er det mange som har uttrykt ønske om. Helsetjenesten i Hemnes kommune har allerede startet jobben.
Stina Therese Nilsen er familieterapeut i skolehelsetjenesten og Berit Bang Andersen er fagleder og ledende helsesøster i Hemnes. Sammen jobber de med prosjektet Trygge barn i Hemnes.
Etter resultatet av ungdataundersøkelsen som kom i 2016, ble det søkt om midler til å starte
et prosjekt med formål å forebygge psykiske plager.
– Vi søkte støtte hos Helsedirektoratet og fikk midler til å gjennomføre dette i to år, forteller Bang Andersen.
Forebygging gir best effekt
Det ble gitt grønt lys for oppstart av prosjektet, og de brukte god tid på å lage et undervisningsopplegg og en fremdriftsplan. Målgruppen for prosjektet var unge skolebarn, og tilbudet skulle dekke alle barn i kommunen.
– Vi ser at det gir veldig liten effekt å behandle psykiske lidelser når man allerede har dem. Derfor ville vi fokusere på å komme inn å forebygge så tidlig som mulig. Skolen ble derfor en naturlig plattform for dette prosjektet, forklarer Nilsen.
For å få et best mulig undervisningsopplegg satte de seg inn i forskning som har blitt gjort på psykisk helse, leste flere rapporter og annet relevant materiale.
– Vi måtte sortere hva vi mente var viktigst å satse på og jobbe videre ut i fra det, sier Nilsen.
De lyttet også til det som i dag kalles skoleproffene. En nasjonal brukerorganisasjon for skolen, der elever selv sier hva de mener er viktig i skolen.
Undervisningsopplegget ble, etter flere måneders jobbing, klart. Løpet går i 2. og 4. klasse på alle fem skolene i kommunen. Hver klasse får fem timer undervisning med ulike tema i løpet av et skoleår.
– Det er en klar rød tråd i det vi snakker med barna om. Temaene i 2. og 4. klasse er ganske like, men i 4. trinn blir det mer detaljert, forteller Nilsen.
Lærer om følelser
Det som er gjennomgående i undervisningen er at Nilsen og helsesøsteren som er knyttet til den aktuelle skolen, tar for seg en type følelse for hvert besøk.
– Vi ønsker å få barna til å reflektere over hva vi skal med følelser, hvorfor vi har dem og hvordan vi bruker dem. Vi vet fra forskning at det å ikke ha kunnskap eller kjennskap til eget følelsesliv ofte kan feste seg som mye rart i kroppen. Men når man får lære seg ord for å beskrive det man føler, er det i seg selv forebyggende. Vonde følelser viser seg ofte som magesmerter, og det er lett å tro at plagene er fysiske. Å kjenne sine egne følelser og få aksept for dem, styrker barns selvfølelse. Man forstår seg selv bedre og har også lettere for å akseptere andre, forklarer Nilsen.
Bang Andersen forteller at de ønsker at unge skal bli i bedre stand til å takle både motgang og medgang.
– Lærer du deg det fra barndommen av, blir det lettere når du blir eldre. Det å få forståelse av at livet ikke bare er rosenrødt, og at det vil komme tunge stunder vil komme godt med når livet blir utfordrende. Vi formidler også at det er folk man kan søke råd hos eller snakke med når slike ting oppstår.
Det snakkes om andre tema også i undervisningstimene. Ting som de mener er viktig for å forebygge den psykiske helsen.
– Det er svært viktig og helt grunnleggende for den psykiske helsen at barn har trygge rammer og emosjonelt tilgjengelige voksne. Faren for å få psykiske lidelser er mangedoblet dersom dette ikke er tilstede. Derfor tar vi også opp tema som vold og overgrep, forteller Nilsen.
Tabu
Dette er tema som enda kan anses å være tabu og ofte kan være vanskelig å snakke om. Nilsen forteller at det snakkes om ting elevene gjerne tror de er alene om.
– Vi lager veldig konkrete opplegg der vi snakker om følelsen sinne. Vi forteller barna at alle har lov å være sinte, også voksne – men det finnes en grense for hva voksne har lov til å ikke. Vi begrenser oss samtidig slik at det ikke blir for personlige familiære beretninger i klasserommene.
– Vi forteller konkret hva man kan gjøre dersom man opplever vold og ting som ikke er greit. Derfor mener vi det er viktig at helsesøster og lærer også er med i timene, konstaterer Nilsen.
De henter også inn kompetanse fra andre steder.
– Når vi har snakket om grense for egen kropp, har vi hentet inn Smiso (senter mot incest og seksuelle overgrep). Jeg tror det er bra at vi kan utnytte kompetansen til hverandre slik at opplegget blir best mulig.
Vanskelige tema kan være skummelt å snakke høyt om i en klasseromssituasjon, men Nilsen forteller at de ser at denne typer samtaler gjør elevene trygge på hverandre.
– Vi åpner opp for ting som vanligvis ikke snakkes om. Det at elevene skjønner at det ikke er bare «jeg» som har det sånn. Andre kan også være redde, eller ha foreldre som krangler, mener vi kan være godt for de unge. Barna er enda unge, så dette har ikke blitt flaut å snakke om enda, forteller Nilsen videre.
Evaluering og tilbakemelding
Første halvår av undervisningen har vært på skolene på Hemnesberget og Finneidfjord. Der har elevene og lærerne også vært med og evaluert prosjektet etter hver time.
– De har på mange måter vært med å formet programmet, forteller Nilsen.
Nå har de begynt på skolene i Korgen, Bleikvasslia og Bjerka, og tilbakemeldingene fra alle skolene har vært positive.
– Vi føler at vi har skolene med på laget. De forteller at dette er nyttig, og vi tror de synes det er greit at det kommer noen utenfra og snakker om disse tingene, sier Bang Andersen.
Et steg foran
Selv føler de at de bare er i startfasen, men samtidig er de stolte over å være godt foran skjema. Støtten til prosjektet varer til november i år, og grunnen til at de fikk midlene var at Helsedirektoratet ønsket å se om kommunene styrket skolehelsetjenesten etter endt prosjekt.
– Håpet er jo at dette blir en permanent løsning. De som har fått opplegget i andre klasse, vil få mer i fjerde klasse. Vi ønsker å videreutvikle dette, og kunne ha det i mellomtrinnet og ungdomsskolen også. Integrere det som en rød tråd gjennom skolegangen. Vi er litt forut vår tid, og jeg tror denne typen undervisnings kan være interessant for flere kommuner, sier Bang Andersen.
– Vi må bare håpe at kommunen eller politikerne ser at dette er nyttig og ønsker å satse på det samme som oss.
Både Bang Andersen og Nilsen ønsker ser for seg å gå dypere inn i temaene de har etter som elevene blir eldre.
– Vi hører at eldre elever etterspør dette og ønsker det denne type undervisning selv. Det virker som de nesten er litt utmagret på denne typen undervisning, forklarer Nilsen.
De er veldig fornøyde med det som har kommet ut av prosjektet så langt, og er spent på hva som skjer videre etter at midlene stopper opp.
– Vi vet at det er nedskjeringstider, men når kommunen reklamerer for at Hemnes skal være den beste oppvekstkommunen, er dette arbeidet veldig relevant for å bli nettopp det, sier Bang Andersen.
Andre sider ved prosjektet
Utenom undervisningstimene har de lagt opp til flere ting. I tredjeklasse har de utvidet helsesjekken til mer en vekt og måling.
– Vi snakker nå mer om hvordan de har det. Både fysisk, psykisk og emosjonelt. Vi stiller spørsmål som dreier seg om hvordan eleven har det på skolen, om de liker seg selv, hvilke tanker de har om seg selv og andre ting som mobbing eller ting som bekymrer dem. Om vi kan fortsette å jobbe så tett og bra som nå, tror jeg vi kan få mye igjen for det, sier Nilsen.
Det har også arrangert fagdag for helsestasjonen og lærere, der BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) holdt forelesning om psykisk helse i skolen.
– Vi mener det er viktig at også lærerne får innsikt i dette temaet, slik at alle har samme forståelse og vi kan jobbe systematisk, og ikke minst samarbeide best mulig, forteller Nilsen.
Bang Andersen forteller at det er vanskelig å se effekten av undervisningen allerede nå. Men at de ser konturene av at terskelen blir lavere for å ta kontakt dersom noen trenger å snakke.
– Man fanger opp at noen av barna ønsker å snakke mer om ulike tema, og vi gir dem egentlig et redskap og et språk til å hjelpe dem til å gjøre nettopp det.